Grensehinderrådet kritisk til svenske planer om ID-kontroller

Grensehinderrådet legger fram sine synspunkter i et høringssvar til den svenske regjeringens lovforslag om “midlertidige forbud mot å transportere personer uten gyldige identitetspapirer til Sverige”. Blir forslaget virkelighet, kan blant annet tog- og busselskaper som transporterer personer til Sverige, bli tvunget til å kontrollere ID på samtlige passasjerer.

Grensehinderrådet, som arbeider for fri bevegelighet i Norden, påpeker at titusenvis av personer kan rammes.

– Hvis forslaget blir virkelighet, kan det treffe grenseregionene og de 45 000 nordboerne som jobbpendler over grensene, spesielt hardt. Det rammer også nordiske bedrifter i Sveriges naboland, bedrifter som er arbeidsgivere for flere tusen mennesker bosatt i Sverige. Grensehinderrådet har forståelse for at det trengs politisk handling for å håndtere en eventuell flyktningkrise og for å styrke den nasjonale sikkerheten, men vi ber den svenske regjeringen overveie alternative løsninger, sier Grensehinderrådets leder Siv Friðleifsdóttir.

Bakgrunnen for lovforslaget er at ID-kontrollene som ble innført i januar 2016, ble gjennomført ved hjelp av en midlertidig lov. Denne loven sluttet å gjelde i desember 2018, og nå vil den svenske regjeringen ha permanent mulighet til, når det er behov for det, å raskt innføre ID-kontroller og transportøransvar ved grensene.

Cirka 90 prosent av all grensependling i Norden går fra Sverige til andre nordiske land. Spesielt hardt vil ID-kontroller ramme Øresund-regionen, der cirka 18 000 pendlere daglig beveger seg mellom landene. Men også grenseregioner mot Norge og Finland vil få store problemer.

I sitt høringssvar skriver Grensehinderrådet at man er uenig med regjeringen når det gjelder konsekvensanalysen av tidligere ID-kontroller. Rådet mener også at lovforslaget ikke tar tilstrekkelig hensyn til gjennomførte utredninger på området.

Grensehinderrådet savner også en konsekvensanalyse for grenseregionene og understreker at grenseregionenes behov må tas spesielt hensyn til hvis ID-kontroller innføres. Rådet understreker at eventuelle ID-kontroller bare kan innføres etter grundige vurderinger og må brukes restriktivt.

Grensehinderrådet foreslår at regjeringen i stedet for nye ID-kontroller overveier hvordan eksisterende grensekontroller innenfor rammen for Schengenkodeksen kan brukes, og hvordan det grenseoverskridende politisamarbeidet kan styrkes.

Rådet oppfordrer også til styrket dialog med grenseregionale aktører, berørte land og myndigheter samt andre interessenter uansett om lovforslaget gjennomføres eller ikke.

I sitt høringssvar minner Grensehinderrådet også om de nordiske statsministrenes visjon om at Norden skal være verdens mest integrerte og bærekraftige region i 2030.

Grensehinderrådet er et uavhengig organ, og rådets høringssvar representerer derfor ikke de nordiske regjeringenes eller Nordisk ministerråds syn.

Grensehinderrådet ivaretar privatpersoners og næringslivets interesser i spørsmål som hemmer mobilitet og vekst i Norden, og jobber med å løse og forebygge grensehindre mellom de nordiske landene. Grensehinderrådet har ti medlemmer som kommer fra alle de nordiske landene samt Færøyene, Grønland og Åland. Medlemmene utpekes av sine respektive regjeringer, men rådet er politisk uavhengig. I rådet sitter også Nordisk ministerråds generalsekretær og en representant for Nordisk råd.