Så ulikt påvirkes kvinner og menn av klimapolitikken

Akkurat nå er 25 prosent av nordboerne sysselsatt i grønne jobber, et godt tall sammenlignet med OECD ellers. 

Dette er et mål på hvor langt landene har kommet i den grønne omstillingen, og hvor godt de har lyktes med å flytte kompetanse fra de fossilavhengige sektorene til de mer bærekraftige.

Bransjer med høye utslipp – transport, energi, jordbruk og bygg – er tradisjonelt sett mannsdominerte. Derfor har omstillingen av disse bransjene mest effekt på menns arbeidsliv. Det kan være utfordrende å tvinges til å ta ny utdanning for å ikke miste jobben.

Grønne jobber handler om å produsere varer og tjenester på en ny måte som erstatter vår gamle fossilavhengighet – for eksempel å bygge energieffektive hus, utvinne metaller til elbilbatterier, montere solpaneler og bygge vindkraftverk. 

I Norden utgjør menn 70 prosent av arbeidskraften i disse jobbene.

– Det er ikke noe man har satt ord på i den politiske debatten i Norden hittil. Med en større politisk bevissthet kan den grønne omstillingen gi arbeidsgivere mulighet for å øke innovasjonskraften ved å satse på å få inn flere kvinner – ofte både høyt utdannede og klimabevisste – i disse bransjene, og samtidig bryte opp det kraftig kjønnsdelte arbeidsmarkedet, sier Kristinn Hróbjartsson, administrerende direktør for den islandske innovasjonsbedriften Running Tide, som utvikler metoder for å binde karbon i havet.

Går man glipp av den muligheten, risikerer man at den grønne omstillingen sementerer eller øker kjønnssegregeringen på arbeidsmarkedet, ifølge en av rapportene som inngår i kunnskapsbanken, Bridging the Green Jobs Divide.

Omstillingen til bærekraftige energisystemer er en vekstmoter i den grønne økonomien, men bare fem prosent av topplederne i nordiske energiselskaper er kvinner, og kvinner utgjør en tredjedel av energiselskapenes heltidsansatte. 

En kraftig underrepresentasjon av kvinner i energisektoren kan dermed øke lønnskløften mellom menn og kvinner.

Samtidig skjer det noe i synet på grønne jobber, og bedriftene har begynt å etterspørre andre kompetanser enn de tekniske, nemlig kunnskap om hvordan man endrer menneskers livsstil, vaner og atferd. 

Ifølge FNs klimapanel IPCCC kan slike livsstilsendringer redusere de globale utslippene med 40–70 prosent fram til 2050, bare nødvendig politikk, infrastruktur og teknikk er på plass. 

Menn som gruppe har høyere klimaavtrykk enn kvinner som gruppe, spesielt når det gjelder matforbruk og transport. 

I kunnskapsbanken inngår en ny nordisk forskningsoversikt fra Göteborgs universitet som viser at individer som tar stort omsorgsansvar – uansett kjønn – har tendens til å være mer engasjert i bærekraftspørsmål og klima.

– Samme kjønnsnormer som for eksempel gir kvinner hovedansvaret for det ubetalte hus- og omsorgsarbeidet, har altså konsekvenser for individers ulike påvirkning på klimaet. Å fremme menns ansvar og omsorg for hjem, barn og gamle ville trolig ha innvirkning på deres klimaavtrykk, sier Jimmy Sand, utreder ved Nationella Sekretariatet för genusforskning, Göteborgs universitet. 

Kunnskapsbanken lanseres og diskuteres på klimakonferansen COP28 i Dubai 8. desember.

Guðlaugur Þór Þórðarson, miljø- og klimaminister på Island, sier at likestilling hittil har vært en del av Nordens suksess.  

– Skal den grønne omstillingen bli effektiv, må vi utnytte all hjernekraft, ikke bare halvparten. For å lykkes må vi alle delta Likestilling er en gevinst for alle, sier Guðlaugur Þór Þórðarson.

I 2022 vedtok de nordiske ministrene for likestilling og LGBTI å skaffe mer kunnskap om forbindelsen mellom likestilling og klima i Norden.

Noen måneder senere fikk likestillingsministrene bred politisk støtte fra Nordens regjeringer for ambisjonene i A Green and Gender-Equal Nordic Region , nemlig at det nordiske samarbeidet skal framskaffe kunnskap for å kunne integrere likestilling i klimapolitikken. 

Kunnskapsbanken inneholder ny nordisk kunnskap om likestilling i grønne jobber, i energisektoren, i forbruksmønster, i den blå og grønne økonomien og i klimapolitikken.