64. Erna Solberg (Svar på replik)

Jeg mener at dette er blant de virkelig interessante spørsmålene som vi bør diskutere mer, også i nordisk sammenheng. Altså: Hva betyr det å utjevne forskjeller? Hva er parametrene vi måler på, og hvordan fungerer vår økonomiske modell?

Det er viktig å huske at vår økonomiske modell har bygget på produktivitet. Hovedeffekten har vært at vi har jobbet mye på produktivitet. Det har samtidig gjort at mange som kunne vært i jobb, har ramlet utenfor arbeidslivet fordi de av ulike grunner ikke har klart å være like produktive, og vi har ikke vært gode nok med hjelpeapparatet for å få dem tilbake igjen i jobb.

Det er en av grunnene til at vi nå har en inkluderingsdugnad i Norge, hvor vi, for å få flere tilbake igjen i jobb, jobber veldig systematisk med å matche mye bedre de som kan jobbe litt, med arbeidsgivere. Vi vet at veien ut av det å være på velferdsordninger til å kunne arbeide, har enormt mange flere effekter enn bare lønn og penger. Det er utrolig viktig med jobb for selverkjennelse, for mestring, for vennskap, for alt dette andre som er viktig.

Vi må også diskutere den andre siden av likhetsbiten. Det er ikke det at det ikke har vært folk som har investert i arbeidsplasser, tjent penger og vært rike i disse landene, som har gjort at vi har lav ulikhet. Det er det at de ansatte i bedriftene har tatt like stor del av inntektsutviklingen som dem som har vært kapitaleiere. I motsetning til i USA, hvor på en måte kapitaleierne har stukket av med gevinsten, har man i Skandinavia klart å sørge for at de som er i jobb, har hatt en like stor inntektsutvikling. Det har vi også hatt i Norge de siste årene. Når det gjelder inntektsutviklingen, ser man på fortjenesten i bedriftene at den har fordelt seg jevnt, på samme måte, mellom de ansatte og de som er kapitaleiere. 

Jeg tror det er ekstremt viktig for diskusjonen om tillit og likhet at man ikke opplever at noen løper helt fra. Men det er en litt annen prosess enn diskusjonen om hvorfor folk står helt utenfor arbeidsmarkedet, og hvorfor vi har fattige i vårt samfunn. Det er en diskusjon om arbeidsrettethet, om å ha mer målrettede jobber for å få folk tilbake igjen i jobb. Det er ikke minst et spørsmål om integrering i arbeidslivet av dem som kommer hit. Min regjering la i går frem en ny integreringsstrategi for Norge som bygger veldig mye på at vi må investere mer i kunnskap de første årene for dem som kommer, altså at vi sannsynligvis må bruke mer penger på deres fagutdanning, samtidig som vi vet at det vil gi bedre avkastning i tiden etterpå.

Jeg tror det er viktig å dele opp, for jeg synes ærlig talt at dette er en av de debattene som er mest slagordpreget og minst faktabasert. Den egner seg godt i en politisk debatt for slagord, men den er minst basert på hva man har som strategi for å løse disse spørsmålene.