Norden kan ikke være bekjent av å henge etter!

Nå vil utvalget for vekst og utvikling i Norden ha fortgang i arbeidet med å få på plass en slik automatisk og gjensidig anerkjennelse av høyere utdannelser på tvers av Norden, Baltikum og Benelux.

Ved automatisk anerkjennelse av de nordiske borgeres utdannelse og yrkesmessige kvalifikasjoner innenfor parallelle arbeidsområder fjernes en alvorlig grensehindring i Norden. På den måten fjerner man forskjeller i valideringsprosesser, effektiviserer administrasjonen og øker beskjeftigelsen.

Problemet er at arbeidskvalifikasjoner og utdannelser reguleres ulikt i de forskjellige nordiske landene. Det betyr for eksempel, at en utdannelse som oppfyller kravene i et land, ikke alltid oppfyller kravene i andre nordiske land.

Det er i dag opp til de enkelte myndigheter og vurdere søkeres utdannelses- og yrkesmessige bakgrunn i forhold til landets lovregulerte yrker. Myndighetene kan stille krav til den enkelte søker om ytterligere utdannelse eller yrkeserfaring. Kravene kan i praksis være så omfattende og saksbehandlingen så kompleks og omfattende, at det i praksis fungere som et avslag.

I grenseområdet mellom Sverige og Danmark alene hindrer de komplekse valideringsprosesser ca. 25.000 personer fra å pendle over Øresund. Det er en av konklusjonene i Damvad Analytics’ rapport fra 2017 ”Samhällsekonomisk analys av gränshinder Kostnader för Greater Copenhagen”.

I 2018 inngikk De baltiske landene og Benelux-landene avtaler om automatisk og gjensidig godkjennelse av hverandres høyere utdannelser. Nå vil de gå videre og se på om det er mulig å gjøre det samme for regulerte yrkeskvalifikasjoner.

- Når både de baltiske landene og Benelux-landene har fått på plass gjensidig og automatisk godkjennelse av sine høyere utdannelser kan ikke Norden være bekjent av å henge etter, sier Pyry Niemi, leder av utvalget for vekst og utvikling i Norden.

De nordiske landene har lange tradisjoner for tillitsbasert samarbeid. Derfor mener utvalget for vekst og utvikling i Norden at det er vanskelig å se gode grunner for at Norden ikke skal kunne inngå lignende avtaler som Baltic Council of Ministers og Benelux unionen. En slik avtale vil også være i tråd med Nordisk ministerråds handlingsplan for mobilitet 2019-2021 som har den samme ambisjonen.

- Utvalget noterer seg med glede ambisjonen til Nordisk ministerråd og ser dette forslaget fra Nordisk råd som en støtte til det videre arbeidet. Vi har en klar forventning om at vi snart ser resultater som vil gjøre hverdagen til nordiske borgere lettere når de flytter til og arbeider i et annet nordisk land, sier Ålands representant Mikael Staffas fra Mittengruppen.

Forslaget ble enstemmig vedtatt i utvalget for vekst og utvikling i Norden og sendes nå videre til endelig behandling under Nordisk råds sesjon i Stockholm i slutten av oktober.