Nordisk råd: Koronakrisen har blottlagt store problemer

Mange riktige beslutninger er tatt, men noen av beslutningene de nasjonale regjeringene har truffet, har stått i veien for et grenseløst og tillitsfullt Norden. Sånn lyder det etter dagens debatt mellom statsministrene og parlamentarikerne under Nordisk råds sesjon 2021.

På Nordisk råds 73. sesjon i København har Nordisk råd invitert de nordiske statsministrene til en drøfting av hva Norden kan lære av koronakrisen. Det var overordnet enighet om at vi i vårt hjørne av verden har håndtert den vanskelige tiden det siste halvannet året bedre enn de fleste. En rekke regjeringstiltak møtte konstruktiv kritikk fra Nordisk råd.

– Norden har generelt klart seg bra gjennom pandemien, og mange riktige beslutninger er tatt, men det har også vært noen mindre riktige – kanskje til og med dårlige – beslutninger, lød det skarpt fra Nordisk råds president Bertel Haarder. Han henviste for øvrig til den nye opinionsundersøkelsen “Støtte og skuffelse", som viser at bare 1 av 10 innbyggere mener at de nordiske landene har samarbeidet godt under koronapandemien.

At bare 1 av 10 innbyggere mener at de nordiske landene har greid samarbeidet bra under koronapandemien, skyldes blant annet utfordringene i grenseområdene.

– At vi skal bli verdens mest integrerte og bærekraftige region, føles veldig fjernt for folk i grenseområdet, sa den svenske samarbeidsministeren Anna Hallberg.

Holdningene til den utbredte stengingen av grensene mellom de nordiske landene under koronakrisen var delte. Flere av statsministrene argumenterte for at det hadde vært nødvendig å stenge grensene i et forsøk på å holde smitten ute, mens flere medlemmer i Nordisk råd påpekte behovet for å søke etter løsninger som kan sikre åpne grenser for innbyggerne i regionen – også i krisetider.

Det var bred enighet mellom Nordisk råd og Nordisk ministerråd om at det nordiske samarbeidet har lært av krisen, og at vi i framtiden kommer til å håndtere lignende situasjoner enda bedre. Det skal tettere koordinering og informasjonsutveksling, bedre beredskap og større engasjement i krisearbeidet bidra til.

– Det må være målet vårt å styrke det nordiske samarbeidet og kriseberedskapen og holde fast i vår visjon om at vi skal være verdens mest integrerte og bærekraftige region i 2030, lød det fra Sanna Marin, statsminister i Finland.