Kan det nordiske samarbeidet i krisetider styrkes?

29.04.21 | Nyhet
Thomas Blomqvist
Fotograf
Ville Andersson
Norden som region burde være bedre forberedt neste gang en krise rammer oss. De nordiske samarbeidsministrene møttes digitalt 29. april og vedtok blant annet å på relativt kort tid utarbeide en strategisk utredning om nordisk samarbeid i krisetider.

Hensikten med utredningen er å dra nytte av lærdommer og erfaringer fra koronapandemien, og samtidig styrke det regionale samarbeidet i krisetider.

– Å verne om integrasjonen i Norden er en sentral målsetning, sier Finlands nordiske samarbeidsminister Thomas Blomqvist, som ledet møtet. 

– Covid-19 har vist at vi ikke i alle henseender var forberedt på denne typen krise, fortsetter han. – Vi mener det finnes områder der et styrket nordisk samarbeid kan gi merverdi. Det er de områdene vi håper utrederen skal peke på.

Utredningen skal bestå av to deler. Den første delen produseres i Nordisk ministerråds sekretariat. Den kartlegger spesielt hvordan ministerrådets strukturer, inklusive institusjoner og samarbeidsorganer, har blitt utnyttet under krisen.

Fokus på framtidige kriseperioder

Den andre delen har fokus på framtiden.

Samarbeidsministrene har gitt tidligere direktør for Nordiska råd Jan-Erik Enestam i oppdrag å gjennomføre utredningen. Enestam er fra Finland og er tidligere mangeårig riksdagsmedlem og minister. Med utgangspunkt i erfaringene landene har fått i pandemiperioden, skal han sammenstille en liste på 10–15 konkrete anbefalinger som skal styrke og utvikle det nordiske samarbeidet på kriseområdet, spesielt i ministerrådet.

Jan-Erik Enestam ferdigstiller utredningen i løpet av sommeren og høsten. Den forventes å være klar i begynnelsen av november.

Å verne om integrasjonen i Norden er en sentral målsetning

Thomas Blomqvist, minister for nordisk samarbeid, Finland

– Erfaringene vi har fått i løpet av den pågående pandemien, har gitt oss en oppfatning om hvilke områder som må belyses, sier Thomas Blomqvist.

I mandatet for utredningen nevnes blant annet muligheter for løpende informasjonsutveksling og felles analyser, systemer for underretning og tidlig konsultasjon mellom landene, spesielt når det gjelder vedtak som påvirker den frie bevegeligheten i Norden.

Andre områder som framheves i utredningsmandatet, er myndighetssamarbeid, sikring av et sammenhengende arbeidsmarked og grenseoverskridende digitale løsninger samt helt generelt prosesser for å kartlegge og forutse effektene av nasjonale tiltak ellers i regionen. Også mulighetene for mer effektiv utnyttelse av strukturene Nordisk ministerråd tilbyr, skal utredes.

Nordisk ministerråds generalsekretær Paula Lehtomäki sier at det ved behov er mulighet for at landene kan utnytte ministerrådet som plattform for samarbeid i krisesituasjoner.

– Hvis medlemslandene ønsker det, har vi gode muligheter for å administrere og støtte felles tiltak i enda høyere grad enn vi har gjort under koronapandemien, konstaterer hun.