Heidi Nordby Lunde (Indlæg)

Nei, likestilling kommer ikke av seg selv, det er vi veldig enige om, men det vi kanskje er uenige om, er hvordan vi best oppnår et likestilt samfunn. I Norge eksisterer det to parallelle historier i likestillingsdebatten. Den ene handler om at likestilling må presses fram av politikere, den andre handler om at endringer i samfunnet presser fram bestemte typer politikk. I begge tilfeller er endringer i lover og reguleringer nødvendige, enten for å understøtte eller akselerere den ønskede utviklingen. Eksempelvis forsøker noen å ta hevd på historiefortellingen ved å mene at det var deres politiske grep som fikk kvinner ut i arbeidslivet. Men forskning viser at kvinnene kom ut i arbeidslivet først, deretter fulgte politiske grep som har understøttet og kanskje akselerert en utvikling som allerede var i gang. Det er bra; det skal vi fortsette med. Fortellingen om at politikk går foran, er altså feil, men kan brukes – eller misbrukes – for å legitimere en politisk inngripen i samfunnet for å oppnå et sett med politiske mål. Det er ikke sikkert at dette bidrar til å forankre eller fremme det vi alle ønsker å oppnå – i dette tilfellet økt likestilling.

I Ministerrådets redegjørelse snakkes det om viktigheten av å tenke likestilling som en integrert del av arbeidet både i organisasjonen og på tvers av programmer. Dette er veldig bra og et arbeid som bør videreføres. Men jeg er opptatt av at Nordisk Råd må fokusere og prioritere sitt arbeid for å opprettholde vår legitimitet og være relevant for våre respektive innbyggere.

Det brukes mye ressurser på ulike deler av likestillingsarbeidet – fra å ha et likestillingsperspektiv på fiskeri, havbruk, jordbruk og skogbruk til prosjektet GirlFilm, som skal nå ut til 13- og 14-årige færøyske og islandske jenter for å styrke deres interesse og nettverk innen film. Det er helt sikkert utmerkede prosjekter med framragende resultater, men når vi er her og diskuterer hvilke utfordringer våre land står overfor i dag, der globalisering og automatisering endrer arbeidsmarkedet radikalt, og migrasjon fører til større ulikhet internt i våre land, bør kanskje også Ministerrådet legge vekt på prosjekter som svarer på dette, og de største felles utfordringene vi har.

For øvrig støtter jeg de oppfordringene Bente Stein Mathisen hadde på vegne av utvalget for velferd i Norden i sitt innlegg.