Anniken Hauglie (Indlæg)

Information

Typ
Inlägg
Tal nummer
176
Speaker role
Arbeids- og sosialminister
Datum

Jeg er glad for å kunne presentere på vegne av Nordisk ministerråd for arbeidsliv det nye samarbeidsprogrammet for arbeidslivssektoren. Programmet skal gjelde for perioden 2018–2021, og det inneholder en overordnet strategi for det formelle nordiske regjeringssamarbeidet på arbeidslivsområdet.

Programmet løfter fram sentrale utfordringer og angir prioriterte innsatsområder for sektoren i den kommende fireårsperioden.

Samarbeidsprogrammet dekker områdene sysselsetting og arbeidsmarked, arbeidsmiljø og arbeidsrett. Programmet skal understøtte og styrke det gode nordiske samarbeidet på disse områdene i årene framover.

Et viktig grunnlag for arbeidet med samarbeidsprogrammet har vært den strategiske gjennomlysningen på arbeidslivsområdet. Poul Nielson, som hadde ansvaret for gjennomlysningen, leverte sin rapport «Arbejdsliv i Norden» i juni 2016. Rapporten tar for seg utfordringer som er felles for de nordiske landene på arbeidslivsområdet.

Ministerrådet behandlet rapporten i november 2016. Sentrale temaer fra gjennomlysningen, som arbeidslivets framtidige kompetansebehov, arbeidsmiljø og problemstillinger knyttet til delingsøkonomi, er tatt videre, og vil også stå sentralt på det neste møtet i ministerrådet i Oslo. På dette møtet skal også samarbeidsprogrammet sluttbehandles.

I årene som kommer, står vi overfor betydelige endringer i arbeidslivet. Nye jobber vil skapes, endres og forsvinne. Utviklingen innen teknologi og digitale løsninger fører med seg økt spesialisering og økende kvalifikasjonskrav i arbeidslivet. For noen kan kravene til omstilling og ny kompetanse bli vanskelig å innfri. Befolkningen i Norden blir også stadig eldre, og bak hver pensjonist står det stadig færre aktive arbeidstakere. Noen grupper sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet, andre trer ut fra arbeidslivet tidlig. Disse utfordringene gjør at de nordiske velferdsordningene kan bli satt under press.

Vi har viktige felles mål. Vi er avhengige av høy sysselsetting for å finansiere våre velferdsordninger. Det forutsetter bl.a. at vi lykkes med å inkludere utsatte grupper, som unge med svak skolebakgrunn, innvandrere og funksjonshemmede på arbeidsmarkedet.

Et godt arbeidsmiljø og gode arbeidsforhold støtter opp under arbeidslinja og kan forebygge tidlig avgang fra arbeidslivet.

I de nordiske landene er dessuten trepartssamarbeidet sentralt og med på å sikre et velfungerende arbeidsmarked med god balanse mellom arbeidstakerbeskyttelse og -fleksibilitet.

De strategiske innsatsområdene i det nye samarbeidsprogrammet rommer alle disse målsettingene. Innsatsområdene skal legge grunnlag for en tett dialog og informasjonsutveksling mellom landene, innhenting av ny kunnskap og gjennomføring av møter og konferanser. Innsatsområdene vil også være sentrale for samarbeidet med internasjonale aktører, som EU, OECD, ILO osv.

Samarbeidsprogrammet har et langsiktig fokus. Samtidig må det ta høyde for endringer som kan oppstå brått.

Programmet har en overordnet form som gjør at deler av innholdet ikke endrer seg vesentlig fra år til år eller fra periode til periode. Jeg vil imidlertid trekke fram noen områder som er sterkere vektlagt i det nye programmet enn i det forrige. Det gjelder bl.a. spørsmål knyttet til økt digitalisering, automatisering og delingsøkonomi, og konsekvensene dette kan få for arbeidsmiljø og ansettelsesformer.

Integrering av flyktninger og funksjonshemmede i arbeidslivet har også fått en mer framtredende plass i det nye programmet. Flyktningkrisen var vanskelig å forutse under arbeidet med det forrige.

Selv om de nordiske landene har mye til felles, er vi også ulike. Samarbeidsprogrammet må ta høyde for dette og oppleves relevant for alle involverte. Det nye programmet er derfor utformet i tett samarbeid mellom landene. Underveis i prosessen har flere sentrale aktører blitt hørt, bl.a. partene i arbeidslivet og utvalgene under embetsmannskomiteen for arbeidsliv.

Nordisk råd har gitt innspill til innholdet i programmet i to omganger tidligere. Jeg mener innspillene samlet sett har bidratt til å gjøre programmet bedre, og nå ser jeg fram til å høre synspunktene fra dere. Disse vil jeg da ta med meg videre i forbindelse med behandlingen av programmet i slutten av denne måneden. Tusen takk!