380. Michael Tetzschner (Indlæg)

Det var med stor interesse jeg hørte lagmann Aksel Johannesens innlegg, for han argumenterte jo for at tiden var kommet for å endre Helsingfors-avtalen. Det gjør diskusjonen enklere, i hvert fall i dag, fordi vi da kan falle tilbake på avtaleordningene som gjelder mellom stater som inngår konvensjoner. Der er det, slik også lagmannen nevnte, ikke tatt inn eller løst spørsmålet om nye medlemmer. Man kan også forstå at det blir enda mer delikat hvis det er snakk om å forholde seg til andre medlemmer som utgår fra f.eks. det danske riksfellesskapet.

Uansett hvilken sympati man måtte ha med det færøyske syn, er vi nødt til å forholde oss til det som også er en god nordisk tradisjon, nemlig at man holder seg til konvensjonsretten. Det betyr da at vi ikke kan ta noe initiativ av politisk natur og forandre, ved flertallsvedtak i denne sal, forhold, premisser og grunnlag som er regulert i Helsingfors-avtalen. Veien til en endret Helsingfors-avtale går gjennom de signaturmaktene som har skrevet under på Helsingfors-avtalen, og da vil det dypest sett være opp til Færøyene å gjøre seg gjeldende innenfor det danske riksfellesskapet. Jeg ser, av det som er omdelt på plassene i dag, at det er kommet frem en interessant opplysning. Jeg siterer fra forslaget fra Færøyene:

«Der er samtidig indgået en dialog mellem danske og færøske myndigheder om sagen, og det er derfor en foregribelse af mulige løsninger, hvis Nordisk Råd afviser ansøgningen.»

For det første vil jeg si at hvis man foregriper noe, skjer jo ikke det ved å opprettholde status quo. Det er hvis man endrer status quo, man foregriper noe. Dernest synes jeg det er en interessant opplysning at Færøyene nettopp forholder seg til det danske riksfellesskapet, for deri, gjennom en dialog, å få frem de endringene de måtte ønske. Den dagen Danmark, en av signaturstatene, vil ønske, i samforstand med våre færøyske kolleger, å endre Helsingfors-avtalen på dette punkt, skal det sikkert ikke stå på denne forsamlings velvilje.

Men inntil videre er det altså et spørsmål om et bilateralt forhold mellom Færøyenes selvstyremyndigheter og det danske Folketing, innenfor rammen av det de har etablert som det danske riksfellesskapet. Så vi kan ikke være mer imøtekommende i dag uten nettopp å bryte Helsingfors-avtalen, og det ønsker vi jo ikke.