112. May Britt Lagesen (Inlägg)

Krigen i Ukraina, krigen på Gaza og Hamas sitt terrorangrep på Israel - dette er en nåsituasjon som jeg tror alle i dette rommet er alvorlig preget av. Og dette skjer parallelt med at Kina posisjonerer seg i land i sør, har argusøyne på Europa og deres aggressive adferd mot Taiwan, altså Kina. 

Det er grunnlag for stor bekymring for hvordan dette utvikler seg. Vi kan dessverre ikke velge én krig om gangen, sier Stoltenberg, og det har han nok dessverre rett i. Jeg oppfattet i går at NATOs generalsekretær også var reelt bekymret for at energi i dagens sikkerhetssituasjon i stadig økende grad blir et enda sterkere krigsvåpen. Gitt at dette premisset er riktig, må vi i Norden virkelig ta på alvor og vurdere hvilke konsekvenser dette vil få for måten vi fremover rigger energipolitikken vår på, i rammene av sikkerhets- og beredskapspolitikken. 

I tillegg er det sånn at Europa var avhengig av russisk gass. Det har blitt erstattet bl.a. av Norge, USA og Midtøsten. Men det grønne skiftet krever tilgang til store mengder metaller og mineraler som utvinnes i gruver på andre kontinenter, men også i Kina. Kina kontrollerer i veldig stor grad mange av disse verdikjedene og også prosesseseringen av råvarene til ferdige produkter, slik som solceller, batterier og vindmøller. 

Så mitt spørsmål blir følgende - til meg selv, Nordisk råd og regjeringen: Hva er risikoen for at Europa og Norden blir like avhengig av Kina i energiproduksjonen og i det grønne skiftet som vi var av Russland og gass, i rammene av sikkerhets- og beredskapspolitikken?