Olemic Thommessen (Hovedindlæg)

Information

Speech type
Huvudinlägg
Speech number
1
Speaker role
Stortingets president
Date

Kjære Nordisk råds president, nordiske parlamentspresidenter, statsministre, ministre, nordiske parlamentarikere og inviterte gjester – kort sagt: kjære gode venner fra Norden. Det er en stor glede å få lov til å ønske dere velkommen til sesjon her i Stortinget. Med de nordiske flaggene på stengene utenfor, kjenner jeg det som familien er samlet. Nå vet man aldri riktig hvordan det går når familien samles, men det er nå en gang sånn at blod er tykkere enn vann, og at de sterke relasjonene som er mellom våre folk, også binder oss politisk sammen på en særegen måte.

Jeg tror det er en alminnelig erkjennelse at det nordiske samarbeidet blir stadig viktigere. I den globaliseringsprosessen verden er inne i, utfordres vi av en stadig sterkere internasjonal konkurranse som gjør seg gjeldende på nær sagt alle samfunnsområder. Samlet står vi sterkere til å møte denne utviklingen – ikke for å beskytte oss, men for å nyttiggjøre oss de mulighetene globaliseringen innebærer. Sentrale fellestrekk i kultur, språk og grunnleggende verdier knyttet til demokrati og menneskerettigheter gir oss viktige konkurransefortrinn i utviklingen av Norden som en godt integrert region. Vi forstår hverandre ikke bare språklig, men også kulturelt – vi forstår hverandre mellom linjene.

Kultur skapes der konstruktive møter mellom kulturer skjer. Aldri har møtene mellom verdens kulturer vært så omfattende som i vår tid. Dette gir åpenbare utfordringer, men det gir også store muligheter. Ingen beskytter seg til fremgang. Vår ambisjon for det nordiske samarbeidet må være at vi skal mestre møtet mellom verdens kulturer, og at vi gjennom dette møtet skal fornye oss selv, skape en indre dynamikk og gå styrket inn som et samlet Norden i en ny tid. Jeg tror det er alminnelig enighet om at det nordiske samarbeidet i dag fremstår som mer vitalt enn på lenge.

Men vi lever i en tid i sterk endring. Da er det også viktig å være våken og selvkritisk. Befolkningen er mer mobil, forbruksvanene endrer seg og informasjonsteknologien endrer betingelsene for meningsdannelse og offentlig debatt radikalt. Enten vi snakker om våre lokaldemokratier, våre nasjonale parlamenter, eller vi snakker om internasjonale organer – eksempelvis Nordisk råd – bør vi løpende stille oss spørsmålet om de modellene for politisk samarbeid vi utviklet for mange tiår siden, fortsatt er operative og tidsmessige. Er eksempelvis utviklingstakten i den nordiske integrasjonen hurtig nok, sett i sammenheng med den internasjonale utviklingen vi står oppe i?

Jeg mener dette er store og viktige diskusjoner som bør løpe både nasjonalt og i de nordiske institusjonene. Slik jeg ser det, er spørsmålet for det nordiske samarbeidet nå på hvilken måte vi skal gjøre det mer forpliktende, bedre koordinert og tydeliggjort og ikke minst hvordan vi gir den nordiske dimensjonen et bredere gjennomslag i våre respektive land. Her mener jeg parlamentene må ta en mer aktiv rolle med tanke på hvordan Norden-politikken forankres og gis eierskap nasjonalt. For i diskusjonen om fremtidens Norden må vi være opptatt av at demokratidimensjonen skal være med.

Vi har en lang folkelig tradisjon i Norden som handler om fellesfølelse og søskenkjærlighet folkene i mellom. Dette har vært en viktig suksessfaktor for det nordiske samarbeidet så langt, og den folkelige forankringen er et suksesskriterium for at vi skal lykkes i fremtiden. Vi må ha som ambisjon at Nordens borgere er deltakere i det nordiske prosjektet, ikke likegyldige tilskuere til noe de ikke kan se angår dem.

Tema for dagens toppmøte er hvordan fremtidens Norden ser ut for den oppvoksende slekt, hvordan vi bygger sosial velferd og viderefører et Norden solid tuftet på grunnverdiene i demokrati og menneskerettigheter. Engasjement for demokrati er ikke bare tema når vi snakker om totalitære stater der ute i verden. Våre egne nordiske demokratier må også ivaretas og utvikles. Vi har også utfordringer knyttet til forskjellige grupper som gjør seg selv til tilskuere og stiller seg på siden av våre etablerte demokratiske ordninger, eksempelvis gjennom ikke å delta i valg. Dette er tegn i tiden vi må ta på alvor, og som vi også må ta med oss i et nordisk perspektiv.

Kjære nordiske venner. Det er menneskene i Norden som utgjør selve kjernen i det nordiske samarbeidet. Det er for befolkningene i Norden det nordiske samarbeidet skal gjøre en forskjell. Dagens Norden er et lykkelig hjørne av verden, det skal også morgendagens Norden være. Vi er samlet her for å yte vår skjerv til dette arbeidet. Vi skal arbeide for menneskers velferd, og vi skal bygge videre på vår kultur, vår kunst, våre levesett i forståelse og respekt for natur og kulturhistorie. Vi skal dele de lyse sommernetter og de mørke vintre, og vi skal fortsette å undre oss over hva vi egentlig har felles, hva som er de nordiske karakteristika, hva som er det nordiske i kunsten, og hva som er et «nordic sound». Norden er mitt hjerteslag, sa Naja Marie Aidt da hun vant Nordisk råds litteraturpris i 2008. Kanskje er det slik at det nordiske samarbeidet handler like mye om følelser og fellesskap som politikk. Jeg vet at mange hjerter i denne salen banker for Norden, og jeg ønsker dere alle en flott sesjon i Oslo med mange hyggelige gjensyn og gode politiske resultater – riktig godt møte!