79. Nina Sandberg (Indlæg)

Sosialdemokratene forutsetter selvsagt at de nordiske landene tar sine internasjonale forpliktelser og sin del av ansvaret for verdens flyktninger. Mennesker som flykter, må søke asyl eller beskyttelse i et annet land. Dermed er flyktningpolitikken i sitt vesen nasjonal. Men den utøves alltid innenfor rammen av internasjonale konvensjoner, og flyktningpolitikken skal selvsagt også ses i en internasjonal kontekst. Flyktningproblemet er globalt.

Enkeltnasjoner - eller regioner, for den saks skyld - kan ikke isolert forventes å løse de utfordringene som knyttes til ekstraordinære ankomster. Dette, mener sosialdemokratene, må løses på europeisk og globalt nivå. I tillegg må en løsning svare på hvorfor så mange mennesker legger ut på flukt.

Under flyktningkrisen i 2015 hadde man på Nordisk råds sesjon en ekstraordinær event, der blant annet en representant fra OECD var til stede. Han oppfordret de nordiske politikerne til å tenke helhetlig og samarbeide på tvers av nasjonale grenser. Det viste seg da ganske tydelig at det var ulike synspunkter i de nordiske landene, og også mellom de ulike partiene - de så for seg veldig ulike løsninger. Så på dette politikkområdet er det vesensforskjeller når det gjelder innholdet, altså substansen. Det mener vi sosialdemokrater kan gjøre det vanskelig å få vedtatt forslag som dreier seg om nettopp innhold - som å øke antall kvoteflyktninger og å gi enslige asylsøkere permanent opphold.

Når det derimot gjelder prosess, mener vi at det kan være enklere å få tilslutning til en kunnskapsbasert gjennomgang av prosess og av inkluderingstiltak. Her kan allerede nevnes at ministerrådet har laget en helt utmerket veileder om inkludering av innvandrerkvinner i arbeidslivet.

Til sist: Jeg kunne tenke meg å be forslagsstiller presisere hva de konkret mener bør fornyes i Dublin-avtalen.