Beskatning av delingsøkonomien er en nordisk utfordring
De nordiske velferdsstatene har sterke ambisjoner om å tilby omfattende sosiale tjenester av høy kvalitet. For å realisere disse ambisjonene er det nødvendig med solide offentlige inntekter. Dette blir en utfordring hvis de nye og voksende digitaliserte forretningsmodellene i økonomiene våre er vanskeligere å skattlegge.
De nordiske landene møter de samme utfordringene, og det er åpenbart rom for fortsatt nordisk samarbeid og informasjonsutveksling.Det nåværende skattesystemet er avleggs.
Delingsøkonomiens plattformer som Uber, Airbnb osv. passer ikke inn i skattesystemer utarbeidet for fortidens industrielle økonomi. Dette er ikke selskaper som selger produkter, men snarere formidlere som sørger for utvekslinger mellom folk.
Det er vanskelig for skattemyndighetene å skaffe nøyaktig informasjon om inntekter fra delingsøkonomien. En rekke skattegrunnlag er mer mobile i dag på grunn av blant annet digitaliseringen av økonomien. Dessuten kan manglende informasjon om inntekter og mer kompliserte avregningsregler føre til at dagens system med automatiserte selvangivelser blir mer komplisert. De nåværende skattesystemene er rett og slett avleggs – de er ikke utformet for delingsøkonomien.
En rekke saker blir debattert i en nordisk kontekst
De nordiske ekspertene debatterte hvordan skattesystemer og reguleringer bør tilpasses for å fremme delingsøkonomi uten å ødelegge konkurransen mellom aktører.
De diskuterte også om inntekter fra delingstjenester skal defineres som arbeidsinntekt eller næringsinntekt. Valget avgjør hvilke regler som gjelder, og hvilke krav, for eksempel trygdeavgifter, som skal pålegges aktørene.
Noen mener at aktørene i delingsøkonomien ikke betaler nok skatt, og at det er fare for at tiltak for å fremme delingsøkonomien kan bli utnyttet. For å redusere faren for skatteunndragelser ble behovet for tredjepartsverifisering understreket i flere innlegg. Andre mener at de nåværende skattesystemene utgjør en hindring for en utvidelse av delingsøkonomien.
De nordiske landene har ulike tilnærminger
En økende andel av tjenestetilbydere er private individer med relativt liten omsetning. Mange europeiske land har allerede innført, eller vurderer å innføre, grenser som innebærer at inntekter opp til et visst nivå vil være unntatt beskatning. Som et resultat vil delingsaktiviteter kunne holdes innenfor disse grensene, noe som vil føre til en reduksjon i de offentlige inntektene.
– De nordiske landene møter de samme utfordringene, og det er åpenbart rom for fortsatt nordisk samarbeid og informasjonsutveksling, sa seniorrådgiver ved Nordisk ministerråd Björn Fritjofsson etter seminaret.
Nordisk ministerråds sekretariat er klar til å organisere de oppfølgingsarrangementer som er mest hensiktsmessige og verdifulle for medlemslandene
