Styrket stilling for finsk og islandsk i Nordisk råd

31.10.18 | Nyhet
Stortinget Nordiska rådets session 2018
Photographer
Johannes Jansson/norden.org
Nordisk råd har i dag slått fast at rådet har fem offisielle språk: dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk. Vedtaket har stor prinsipiell betydning og kommer etter flere års tidvis ganske utfordrende diskusjoner.

I vedtaksbegrunnelsene framhever Nordisk råd demokrati og likestilling, og understreker spesielt at alle parlamentarikere skal ha mulighet for å uttrykke seg både i tale og skrift på sitt eget språk. Også i den nåværende arbeidsordningen fra 2012 defineres alle språkene som likeverdige, men de finske og islandske representantene har opplevd situasjonen som urettferdig. Dagens vedtak om å gi alle språkene offisiell status forutsetter at arbeidsordningen skrives om.

Maarit Feldt-Ranta fra Finland er fornøyd.

– Jeg er glad for at vi har kommet videre i denne saken. Det er et viktig likeverdsprinsipp at alle nasjonalspråkene er offisielle språk i rådet. 

Trer i kraft fra 2020

Tolking til og fra finsk og islandsk arrangeres allerede nå ved behov på alle rådets møter. Alle sentrale dokumenter oversettes til finsk og islandsk. Behovet for tolkning har økt betydelig de senere årene, noe som medfører en kontinuerlig kostnadsøkning. I rådets vedtak konstateres det at de budsjettmessige konsekvensene av nyordningen må tydeliggjøres ytterligere, noe som gjør at endringen først kan tre i kraft fra begynnelsen av 2020. Som en del av forberedelsene vil rådet også utrede om man i framtiden kan ta i bruk fjerntolking og på den måten eventuelt få ned utgiftene.

Arbeidsspråkene i Nordisk råds sekretariat vil fortsette å være dansk, norsk og svensk, men rådet slår fast at det alltid bør finnes personal på sekretariatet som har grundige kunnskaper også i islandsk og finsk.
Spørsmålet om språkenes stilling i Nordisk råd ble aktualisert etter at de finske og islandske delegasjonene høsten 2016 la fram et forslag om at også finsk og islandsk burde bli arbeidsspråk. Saken har tidligere blitt diskutert i presidiet, og ble også behandlet på sesjonen i Helsingfors i 2017. Der ble det vedtatt at det skulle gjøres nye forberedelser med sikte på vedtak under sesjonen i Oslo.

Nordisk råds president Michael Tetzschner synes språkkompromisset er bra. Men han føler en viss uro når det gjelder kostnadene. 

– Vi må passe oss så det ikke går slik at kostnadene stiger så mye at vi føler oss presset til å gå over til engelsk, sier han.