Rigmor Aasrud (Hovedindlæg)

Information

Type
Hovedinnlegg
Tale nummer
52
Person
Speaker role
Norges samarbejdsminister
Dato

Årets budsjettprosess har vært noe mer krevende enn tidligere år. Det har sin bakgrunn både i vedtaket om et nytt prioriteringsbudsjett og i en langvarig politisk diskusjon om innsparinger på det nordiske budsjettet.

Den økonomiske krisen i Europa har også rammet de nordiske landene, om enn i ulik grad. Ønsket om reduksjoner i budsjettet har sin bakgrunn i krisen. Det har derfor vært forståelse for at Danmark tidligere i år framsatte ønske om innsparinger på det nordiske budsjettet. Kompromisset som vi ble enige om, bærer preg av nettopp det. Det nordiske samarbeidet bygger på konsensus, og det har derfor tatt tid å finne fram til felles løsninger.

Jeg vil gjerne få takke rådet og budsjettkomiteen for et konstruktivt samspill om budsjettene. Vi har sammenfallende syn på relevante temaer for det nye prioriteringsbudsjettet. Det har også forenklet de avsluttende drøftingene om de siste mindre forslagene og ønskene til budsjettet.

I det nordiske budsjettet for 2013 legger vi opp til en omlegging av budsjettstrukturen. Jeg mener at prioriteringsbudsjettet vil bidra til å fornye og utvikle det nordiske samarbeidet, og det vil tydelig vise hvilke hovedprioriteringer vi har for samarbeidet. Håpet er at dette vil resultere i økt effektivisering og fokusering på det nordiske samarbeidet, noe jeg vet Nordisk råd har vært spesielt opptatt av.

Prioriteringsbudsjettet utgjøres av midlene fra det avsluttende globaliseringsinitiativet og den såkalte formannskapspuljen. Til sammen er prioriteringsbudsjettet på 80 mill. danske kroner. Som et element i dette er en del av prioriteringsbudsjettet, 20 mill. danske kroner, forbeholdt finansiering av større strategiske satsinger som det kommende formannskapet ønsker å iverksette. Det skal blant annet bidra til å øke det nasjonale engasjementet for det nordiske samarbeidet i formannskapslandet.

Vi har hatt et godt samarbeid med Sverige, som har formannskapet neste år, i prosessen med å utmeisle prioriteringer under formannskapspuljen. Sverige vil videreføre arbeidet mot ungdomsarbeidsledighet og motvirke frafall fra utdanning blant unge. Dette har vært viktige saker også under det norske formannskapet. I tillegg er NordMin et «Network of Excellence» innenfor gruvesektoren tatt inn under Sveriges formannskapspulje. Dette skal være med på å øke samarbeidet om innsatsen i den raskt voksende gruvesektoren. Utover det har Sverige initiativer om kortlivede klimagasser og sysselsetting gjennom utdanning. Alle innsatsene under prioriteringsbudsjettet skal innebære en felles nordisk nytte.

Den andre delen av prioriteringsbudsjettet på 60 mill. danske kroner skal brukes på følgende tre hovedområder: Grønn vekst, som vil være en oppfølging av statsministerinitiativet på området fra 2011. Bærekraftig nordisk velferd. Her inngår statsministerinitiativet på helseområdet som ble lansert i juni 2012. Dette omhandler konkrete saker som vi mener gir nordisk merverdi og samarbeid om. De nordiske helseministrene følger opp dette initiativet under prioriteringsbudsjettet. Videreføring av enkelte globaliseringsinitiativer, som KreaNord og klimavennlig bygging, er andre tiltak. Hermed sender vi et klart nordisk signal om noen av våre mest sentrale styrkeposisjoner.

I opprettingen av det nye prioriteringsbudsjettet har ministerrådet også tatt hensyn til Nordisk råds ønske om fornyelse av det nordiske samarbeidet. I korte trekk går kompromisset ut på at det ikke foretas noen nedskjæringer i budsjettet for 2013, men alle landene har forpliktet seg til å gjennomføre innsparinger på 5 prosent. i budsjettet for 2014. I tillegg skal det i løpet av 2015 og 2016 arbeides med å finne ytterligere innsparinger på inntil fem prosent. Dette er et resultat av en lang prosess og et uttrykk for et kompromiss. Det er samtidig et uttrykk for måten vi samarbeider på i nordisk sammenheng, og grunnlaget for vårt framtidige samarbeid. Kompromisset vil gi oss anledning til å gå nøye igjennom det samarbeidet vi har i dag, og samtidig rette fokus mot det vi ønsker skal være viktige prioriteringer framover.

Jeg vil derfor benytte anledningen til å innby alle parter, både i ministerrådet og i rådet, til å delta i arbeidet i månedene framover med å finne de nødvendige løsninger på det vedtatte sparekravet for 2014. Forslagene må sikre at det nordiske samarbeidet fortsatt står sterkt i årene som kommer. Målet må være å beholde aktiviteter og institusjoner som gir høyest mulig nordisk nytte. Slik kan vi oppnå et sterkere og mer profilert nordisk samarbeid på kjerneområder som er viktige for alle landene. Takk for oppmerksomheten.