Sonja Mandt (Hovedindlæg)

Kontrollkomiteen fremlegger med dette sine betenkninger om revisjonsrapporter om henholdsvis Nordisk ministerråd, Nordisk råd og Nordisk kulturfond. Det konstateres at Riksrevisjonen anser at de tre årsregnskapene gir et rett bilde av aktiva, passiva og den finansielle stilling, og at det ikke er tale om vesentlige bemerkninger.

Det finnes likevel påpekninger om forhold som skal rettes opp, og komiteen redegjør for disse i sine betenkninger. Det inkluderer forvaltning og styring av både programmer og prosjekter, mangelfull økonomistyring på kontoret i Kaliningrad, og offisiell godkjenning av kontoret i Sankt Petersburg. Det forventes at de respektive organer følger revisorenes anbefaling og retter de feil og mangler som påpekes.

Jeg vil bruke denne anledningen til å vise til at revisjonen ikke omfatter spørsmål om forholdet mellom de politiske målsettinger og disponeringer av midler. Det er et forhold som komiteen mener at vil være nyttig at vi ser nærmere på. Vi trenger å se om de politiske målene vi ønsker, oppnås.

Utover den årlige gjennomgangen av revisjonsrapporten og de respektive årsregnskaper har kontrollkomiteen i 2013 forsøkt å gjennomføre sitt mandat og se på følgende forhold: Rolle- og ansvarsfordeling i nordisk samarbeid mellom den enkelte institusjons styre, Nordisk ministerråd og NMRs generalsekretær, formål, drift og finansering av de nordiske kulturhusene, registrering og tilgang til informasjon om prosjekter som finansieres med Nordisk ministerråds budsjett, åtteårsregelen for ansatte, og driften av institusjonene. Komiteen har rettet henvendelser til Nordisk ministerråd om disse forholdene. Det har bidratt til at flere forskjellige utredninger og innsatser er på gang. Kontrollkomiteen vil følge dette videre opp i 2014.

I 2011 hadde kontrollkomiteen en systematisk gjennomgang av de nordiske institusjoner og samarbeidsorganer med sikte på å få innblikk i hvordan de skaper nordisk nytte. I 2013 er sju institusjoner og samarbeidsorganer besøkt. Rent generelt har komiteen gjennom disse besøkene fått et positivt bilde av virksomheten. Fremlagt informasjon indikerer at kriteriet om nordisk nytte i stor grad oppfylles i de 19 organisasjonene som er besøkt i 2011. Besøkene har også gitt grunnlag for kritiske merknader eller observasjoner som komiteen mener at vedkommende institusjon med fordel bør se på. Det finnes rundt 30 nordiske institusjoner og samarbeidsorganer fordelt på mange forskjellige fagområder. Spørsmålet er om det kan være tale om overlappende virksomheter, eller om det kan være oppgaver som i dag løses nasjonalt, som med fordel kunne løses i en nordisk institusjon eller samarbeidsorgan. Dette er spørsmål som Nordisk råd kontinuerlig bør søke svar på.

Avslutningsvis vil jeg takke de mange som har støttet kontrollkomiteens arbeid. Det er kontrollkomiteens oppgave å lete etter eventuelle svakheter og feil i virksomheten og gjøre vedkommende oppmerksom på det. Det håper jeg alle forstår, og at alle også skjønner at en eventuell kritikk som kommer fra kontrollkomiteen, bør mottas som et bidrag til å fremme og videreutvikle det nordiske samarbeidet.