Torgeir Knag Fylkesnes (Hovedindlæg)

I mitt hjemland, Norge, har kvinner, den store kvinnerevolusjonen i arbeidslivet, betydd mye, mye mer for norske nasjonalformuer enn oljen noen gang har betydd og kommer til å bety i framtida. Det var framveksten av likestillinga i Norge som var årsaken til at man kunne bygge en sterk velferdsstat på 1960- og 1970-tallet, og på mange måter har suksessen innen både velferd, næringsliv og produktivitet sine årsaker i den store kvinnebevegelsen. Det er altså et stort, stort tema.

Til syvende og sist handler likestilling om makt, og jeg ønsker å trekke fram tre utfordringer som vi står overfor nå. For det første foregår det en systematisk verdsettingsdiskriminering i arbeidslivet mellom det arbeidet som kvinner tradisjonelt gjør, og det arbeidet som menn tradisjonelt gjør. Likelønnsgapet er stort i de aller fleste av Nordens land, og vi har en felles utfordring med å gjøre noe med det. Det handler også om framtida til velferdsstaten generelt.

For det andre er vold i nære relasjoner et mye større og mer alvorlig problem enn vi tror. Vi må ta innover oss at vi har et stort problem med det i alle de nordiske landene. Vi befinner oss nå i Island. De er de beste i klassen, men mitt hjemland og Finland og Sverige har mye å lære der.

For det tredje et tema som vi i for liten grad har fulgt med på, og det handler om netthat. Etter hvert som Internett begynner å bli en mye mer altomgripende del av våre liv, det griper inn i alle samfunnsforhold, i alle situasjoner, vi forholder oss til det hele tida, så vet vi at netthat har en tendens til å ramme spesielt kvinner, spesielt unge kvinner. På dette området kan kanskje Nordisk råd være en foregangsaktør.