230. Kjerstin Wøyen Funderud (Innlegg)

Takk for en god redegjørelse.

Man må jo elske en strategi som sier at Norden skal være det beste stedet i verden for barn og unge. Selv om det kanskje er verre andre steder i verden akkurat nå, er det dessverre mange barn og unge som har det vanskelig også i våre land – utfordringer som vi som parlamentarikere er nødt til å finne gode løsninger på.

I denne sammenhengen handler det imidlertid om at Norden skal være en foregangsregion i arbeidet med å sikre at barn og unge trives, at de kjenner og er i stand til å utøve sine rettigheter, og at de faktisk får ta del i beslutninger som angår dem. Midtengruppen gleder seg over den positive utviklingen med hensyn til barn- og ungeperspektivet som rapporteres innenfor de ulike områdene, men det er fortsatt forbedringspunkter.

Med tanke på at det neste år er siste år av gjeldende tverrsektorielle strategi for barn og unge, ønsker vi å ta opp noen forhold som vi håper å få svar på nå eller i neste års redegjørelse. Strategien sier f.eks. at barn og unge «används som ett samlande begrepp i denna strategi men det är viktigt att komma ihåg att barn och unga är olika, med skilda identiteter, erfarenheter och förutsättningar, något som Nordiska minsterrådet alltid ska ta i beaktande i sitt arbete».

I redegjørelsen framgår det imidlertid ikke om Ministerrådet har nådd målet om å engasjere unge i Norden så bredt som ønsket. Har man faktisk lyktes med å inkludere unge med ulik bakgrunn, ulikt bosted og ulik situasjon?

Vi savner også en beskrivelse av hvordan Ministerrådet har skaffet sine ansatte relevant og tilstrekkelig kunnskap for å jobbe med og for unge. I strategien nevnes FNs konvensjon om barns rettigheter. Selv om konvensjonen er grunnleggende, anser vi at Ministerrådet har glemt å kartlegge unges egne opplevelser av deltakelsen og framfor alt svare på spørsmål om hvilken betydning unges deltakelse hadde for virksomhetens formål. Utgjorde de unges innsats og engasjement en forskjell?

Fra Midtengruppens side er det avgjørende at det etableres en praksis som legger grunnlaget for en ny generasjon nordister som engasjerer seg i det viktige nordiske samarbeidet, og at de unge opplever å bli sett, hørt og lyttet til.