Vedtekter for Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris

Nordiske børnebøger
Vedtektene trer i kraft 1. januar 2016 og erstatter vedtektene fra 2013.

Formålet med Nordisk råds priser er å øke interessen for det nordiske kulturfellesskapet og miljøsamarbeidet samt å anerkjenne enestående kunstneriske og miljømessige arbeider. Prisene skal bidra til å synliggjøre og markere det nordiske samarbeidet.

§ 1. Generelle bestemmelser

Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris ble stiftet i 2013 på anbefaling fra Nordisk råd.

Vedtektene for Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris fastsettes av Nordisk råd og Nordisk ministerråd i fellesskap.

På anmodning fra enten Nordisk råd eller Nordisk ministerråd skal det startes forhandlinger om revisjon av vedtektene.

Vedtektene, og dermed Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris, skal opphøre å eksistere dersom Nordisk råd og Nordisk ministerråd blir enige om det.

Midler til virksomheten tildeles av Nordisk ministerråd innenfor budsjettet for nordisk kultursamarbeid. Størrelsen på Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris fastsettes i forbindelse med behandlingen av budsjettet.

Prisen administreres av Nordisk ministerråd. Nordisk ministerråd kan inngå avtale med tredjepart om å fungere som sekretariat for prisen (prissekretariatet).

§ 2. Det prisbelønte verket

Prisen gis til et skjønnlitterært verk for barn og ungdom som er skrevet av en nålevende forfatter på et av de nordiske språkene.

Som nordiske språk regnes dansk, norsk, svensk, finsk, islandsk, grønlandsk, færøysk og samisk.

Med et skjønnlitterært verk forstås i denne sammenhengen poesi, prosa og drama. Verket kan kombinere tekst og bilder og skal oppfylle høye litterære og kunstneriske krav.

Under vurderingen kan verker på dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk, som er blitt utgitt første gang i ett av de to kalenderårene forut for det året prisen skal deles ut, tas med i betraktningen. Verker på grønlandsk, færøysk eller samisk samt verker fra Åland, som er utgitt for første gang i ett av de fire kalenderårene forut for det året hvor prisen utdeles, tas på samme måte med i betraktningen.

Den nordiske juryen kan beslutte at prisen skal deles dersom det valgte verket har flere opphavspersoner enn én – for eksempel ved samarbeid mellom en forfatter og en illustratør, eller lignende.

Vinneren offentliggjøres og prisen deles ut én gang i året i forbindelse med et arrangement, som bestemmes av Nordisk råd.

Nordisk råd skal senest ved kalenderårets start meddeles prisens sekretariat om hvor og når prisen skal deles ut.

Senest tre uker før utdelingen av prisen skal den nordiske juryen varsle Nordisk råds direktør om sin beslutning om vinner og begrunnelse.

§ 3. De nasjonale juryene og den nordiske juryen.

Til Nordisk råds litteraturpris er det tilknyttet nasjonale juryer i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige samt en nordisk jury.

På bakgrunn av høring fra Nordisk råd og prissekretariatet, fastsetter Nordisk ministerråd en håndbok for administrering av prisen. Der fastsettes det i den forbindelse regler for bl.a.:

  • Juryenes virksomhet
  • Prisenes årshjul
  • Avstemningsregler
  • Honorarer for juryenes medlemmer og varamedlemmer

 

De nasjonale juryene

En nasjonal jury fra hvert enkelt land nominerer kandidater til prisen.

De nasjonale juryene består av to ordinære medlemmer og ett varamedlem fra henholdsvis Danmark, Island, Norge og Sverige, samt ett ordinært medlem og ett varamedlem fra hvert av de to språkområdene i Finland.

Medlemmer og varamedlemmer i de nasjonale juryene utpekes av Nordisk ministerråd (av generalsekretæren) etter innstilling fra de nasjonale kulturdepartementene for fire år, med mulighet for forlengelse i én fireårsperiode til. Ordinære medlemmer og varamedlemmer skiftes ut etter en særskilt rotasjonsordning som er beskrevet i bilag to til håndboken.

Medlemmer og varamedlemmer som har sittet i to fireårsperioder på rad kan, etter en pause på fire år, utnevnes på nytt.

Det kan nomineres et verk fra henholdsvis Færøyene, Grønland, Åland og det samiske språkområdet. I disse tilfellene nomineres verket av de respektive forfatterorganisasjonene eller tilsvarende instans i det aktuelle landet/området. En representant for den aktuelle forfatterorganisasjonene eller tilsvarende instans adjungeres til juryen. Den nasjonale kulturmyndigheten i hvert enkelt land informerer Nordisk ministerråd om hvem som er adjungert. Det adjungerte medlemmet deltar i juryens arbeid på samme vilkår som de andre ordinære medlemmene.

Medlemmer og varamedlemmer skal være eksperter på eget lands litteratur og i størst mulig utstrekning også i de øvrige nordiske landenes litteratur.

Nominasjonsprosessen

Hver nasjonale jury skal foreslå to verk. Videre kan det nomineres enda ett verk på færøysk, ett på grønlandsk, ett på samisk samt ett verk fra Åland.

Nominasjonene skal foreligge senest seks månedene før prisutdelingen.

Den nasjonale juryen har taushetsplikt om hvilke verker som er nominerte inntil de er offentliggjort.

 

Den nordiske juryen

Den nordiske juryen velger ut prisvinneren på bakgrunn av nominasjoner foretatt av de nasjonale juryene.

Den nordiske juryen består av ti ordinære medlemmer og består av de ordinære medlemmene i de nasjonale juryene. To fra henholdsvis Danmark, Finland (ett fra hvert språkområde), Island, Norge og Sverige samt eventuelle adjungerte medlemmer fra Grønland, Færøyene, Åland og det samiske språkområdet.

Den nordiske juryen fatter beslutning om når og hvordan offentliggjøringen av nominasjoner skal skje.

Medlemmer av både de nasjonale juryene og den nordiske juryen er ansvarlige for å gjøre oppmerksom på inhabilitet vedrørende vurderingen av konkrete verker. Dersom et medlem vurderes som inhabilt, kan ikke vedkommende delta i behandling og vurdering av det eller de berørte verkene. Et inhabilt medlem kan erstattes av det utpekte varamedlemmet. Ved uenighet om hvorvidt det foreligger inhabilitet, fattes avgjørelsen om dette av leder eller nestleder.

De nasjonale juryenes beslutning om nominasjoner og den nordiske juryens beslutning om vinner er endelige og kan ikke ankes til en annen instans.

§ 4. Den nordiske juryens virksomhet


Den nordiske juryen betjenes av Nordisk ministerråd eller den
tredjepart Nordisk ministerråd har inngått avtale med.

Leder og nestleder for den nordiske juryen utpekes i overensstemmelse med den rotasjonsordningen som fremgår av håndboken.

Den nordiske juryen er beslutningsdyktig når minst én representant fra alle deltakende land og eventuelle adjungerte medlemmer fra Grønland, Færøyene, Åland og det samiske språkområdet er til stede.

Dersom personlig fremmøte helt unntaksvis ikke er mulig, kan deltakelse skje via fullmakt til det andre medlemmet fra den nasjonale juryen eller via telekommunikasjon.

Den nordiske juryen fatter sine beslutninger med enkelt flertall i alle spørsmål, unntatt beslutningen om hvem som skal tildeles prisen der hvor det gjelder spesielle regler, som beskrevet i håndbokens avsnitt om avstemningsregler. Hvert medlem har én stemme.

Den nordiske juryen har taushetsplikt om hvilket verk som har vunnet inntil dette er offentliggjort.

Den nordiske juryen avholder vanligvis ett møte i året. Det tas referat fra juryens møter.

§ 5. Administrasjon og økonomi


Nordisk ministerråd kan inngå avtale med tredjepart om å ivareta oppgaven som prissekretariat. Prissekretariatet ivaretar bl.a. oppgavene knyttet til administrering av prisen og servicefunksjoner for juryen. Prissekretariatets oppgaver m.m. fastsettes i håndboken.

Virksomhetens regnskapsår følger kalenderåret.

Rapportering og forvaltning av midler skal skje i overensstemmelse med Nordisk ministerråds regler for budsjett, økonomiforvaltning, regnskaper og revisjon, og i overensstemmelse med hva ministerrådet ellers bestemmer.

Honorarer til medlemmer og varamedlemmer utbetales i henhold til beslutning tatt av Nordisk ministerråd. De aktuelle satsene fremgår av håndboken.