NordBio med blikk på den nordiske bioøkonomiens framtid

17.10.16 | Nyhet
Nordbio billede
NordBio-programmets avslutningskonferanse, "Minding the future – Bioeconomy in a changing Nordic reality", ble arrangert i Reykjavík 5.–6. oktober. NordBio-programmet har blant annet resultert i en rekke nye produkter og innovasjoner, og at entreprenører har gått inn i bioøkonomifeltet. Alt dette er viktig, men like viktig er de strategiske framskrittene som vil kunne gi det nordiske samarbeidet større innflytelse på europeisk politikk, styrke vår stilling i konkurransen om europeisk forskningsfinansiering, og hjelpe oss å vinne innpass i globale markeder.

Bærekraftig produksjon og bruk av naturressurser

NordBio-initiativet har hatt en holistisk tilnærming til bioøkonomien og ført eksperter på utdanning, forskning og innovasjon sammen med industri og beslutningstakere i arbeidet for å fremme bærekraftig produksjon og bruk av levende naturressurser.

Det har resultert i alt fra bedre data om biologiske ressurser og bruk av dem i regionen til nye utdannings- og forskningsmetoder, økt ressurseffektivitet og innovativ produktutvikling. Et nordisk bioøkonomipanel vil bidra med innspill til en nordisk bioøkonomistrategi i 2017.

De fem hovedprosjektene i NordBio var Biophilia, som bruker kreativitet i utdanning til å øke interessen for vitenskap, innovasjon og entreprenørskap; ERMOND, som tar for seg økosystemers resiliens og demping av effektene av naturkatastrofer; Innovation in the Nordic bioeconomy, som skal styrke produktutvikling og bærekraftig matproduksjon; Marina, som skal redusere utslipp og fremme bruk av alternativt drivstoff i marin industri; og Woodbio, som skal optimere produksjon og utnyttelse av biomasse fra den nordiske skogindustrien.

Vi har gjort strategiske framskritt som vil kunne gi oss innflytelse på europeisk politikk, posisjonere oss bedre i konkurransen om europeisk forskningsfinansiering, og gi innpass i globale markeder.

"Som et resultat av NordBio har vi sett en rekke nye produkter og innovasjoner, og nye entreprenører i bioøkonomifeltet", sier Sveinn Margeirsson, adm.dir. for det islandske forsknings- og utviklingsselskapet for mat og bioteknologi Matís. "Vi har gjort strategiske framskritt som vil kunne gi oss innflytelse på europeisk politikk, posisjonere oss bedre i konkurransen om europeisk forskningsfinansiering, og gi innpass i globale markeder."

Realisere biomassens fulle potensial

I sitt innlegg om bioøkonomiens sosiale, miljømessige og økonomiske potensial oppfordret Lene Lange, forskningsleder og professor ved Danmarks Tekniske Universitet og medlem av det nordiske bioøkonomipanelet, de nordiske landene til å ta initiativ til å utvikle en sterk og bærekraftig global bioøkonomi. "Bioøkonomi er avgjørende fordi vi er nødt til å gjøre ting annerledes", sier hun.

"For å redusere utslipp må vi erstatte fossilt drivstoff med fornybart. Vi må også utnytte våre biologiske ressurser bedre, for fremdeles kaster vi bort minst 40 % av dem. Det optimistiske budskapet er at vi faktisk kan fø jordas voksende befolkning, som snart er oppe i 9 milliarder, hvis vi realiserer biomassens fulle potensial."

Vi kan faktisk fø jordas voksende befolkning, som snart er oppe i 9 milliarder, hvis vi realiserer biomassens fulle potensial.


Det nordiske samarbeidet vil utvikle en tverrsektoriell bioøkonomi som styrker regional og lokal økonomisk vekst og skaper arbeidsplasser for utdannede mennesker i distriktene. "Bærekraft handler ikke bare om naturressurser og økonomi, men også om samfunnet og lokalsamfunnene", sa Nordisk ministerråds generalsekretær Dagfinn Høybråten i sin åpningstale.

"Teknologisk utvikling og globalisering har satt press på lokal økonomi. På altfor mange steder høster vi de rikholdige ressursene og eksporterer dem uten mye bearbeiding og uten at det skapes mye merverdi."

Bærekraft handler ikke bare om naturressurser og økonomi, men også om samfunnet og lokalsamfunnene.

 

Implementering av den nye bioøkonomien

Talere på konferansen framhevet behovet for klare nordiske strategier og bioøkonomipolitikk, vektlegging av forskning og utvikling, innovasjon og entreprenørskap, sterk økning av offentlige og private investeringer, og et fleksibelt og innovativt utdanningssystem. "Jeg lurer på om denne bioøkonomiske transformasjonen bare kan lykkes med bedret kommunikasjon og vitenskapelig forståelse hos folk flest", sa Bryan Alexander, pedagog og futurist.

"Input-prosessene for en bærekraftig bioøkonomi er i kontinuerlig utvikling", sier Ari Kristinn Jónsson, rektor for Reykjavík universitet. "Utdanningssystemet vårt må være fleksibelt og villig til å gi studentene nødvendig innovasjonsevne. Vi må gjøre folk i stand til å anvende komplekse tekniske konsepter, som bioprosessering av cellulose i en markedskontekst for et salgbart produkt."

Ifølge Christine Lang, leder for det tyske bioøkonomirådet, er klar kommunikasjon avgjørende for at allmennheten skal akseptere den nye bioøkonomien. "Bioøkonomi bør bli en vesentlig del av bærekrafttanken – av bærekraftmålene og den sirkulære økonomien", sier hun.

"Vi må også sørge for at vi kommuniserer med samfunnet, for uten støtte fra samfunnet får vi ingen overgang til bioøkonomi."

Unge talenter på bioøkonomifeltet, som for eksempel Haraldur Hugosson og Ásdís Ólafsdóttir, holdt inspirerende innlegg om viktigheten av et balansert forhold mellom samfunn og miljø. "Vi trenger en generasjon som ønsker å ta bedre vare på planeten vår, ikke en som ", var det klare budskapet fra Ásdís Ólafsdóttir.

 

Konferansen i korte trekk

Konferansen omfattet presentasjoner av produktutvikling basert på bærekraftig og optimert bruk av biologiske ressurser. Av andre temaer kan nevnes utvikling av definisjoner og kartlegging av den nordiske bioøkonomien, kapasitetsbygging og innovasjon i utdanningen, og økosystemers resiliens som et middel for å dempe konsekvensene av naturkatastrofer.