Demensomsorg for innvandrere

I Norden lever det trolig over en halv million mennesker som har en demenssykdom eller mild kognitiv svikt. Den store etterkrigsgenerasjonen nærmer seg 80 år, og derfor forventer myndighetene at antallet personer med  emens vil øke kraftig etter 2020. I denne gruppa finnes mange eldre med innvandrerbakgrunn, som kom til Norden på 1960-, 1970- og 1980-tallet.Demens og personer med innvandrerbakgrunn er et område der både policyansvarlige og helse- og omsorgspersonell trenger mer kunnskap hvis vi skal sikre likeverdig omsorg for alle. Utenlandsfødte personer har like stor risiko for å få en demenssykdom som de som er født i Norden, men færre oppsøker helse- og omsorgstjenester. Demens tolkes ulikt på ulike steder i verden.Nordisk demensnettverk, som blir koordinert av Nordens velferdssenter på oppdrag fra Nordisk ministerråd, jobber for bedre kvalitet, trygghet, mer innovasjon samt mer og bedre kunnskap på demensområdet. Nordens velferdssenter koordinerer også tre temanettverk for eksperter på målgrupper som er relativt små i de nordiske landene hver for seg. Det gjelder demens og etniske minoriteter, demens og urfolk, og demens og personer med intellektuell funksjonsnedsettelse.Demensomsorg for innvandrere retter seg til deg som jobber i demensomsorgen i et nordisk land, og daglig møter personer med innvandrerbakgrunn. Håndboka er tilgjengelig på dansk, finsk, norsk og svensk. Den er inspirert av Alzheimer Europes rapport The development of intercultural care and support for people with dementia from minority ethnic groups (2018).Alzheimer Europes publikasjon retter seg mot policyansvarlige. Denne håndboka har blitt til på initiativ av temanettverket for demens og etniske minoriteter, som et svar på helse- og omsorgspersonells behov for lett tilgjenglig, aktuell kunnskap som er tilpasset nordiske forhold. I flere av de nordiske landene har det manglet en kortfattet introduksjon til området, i håndbokformat.Demensomsorg for innvandrere er ikke en vitenskapelig publikasjon, men tar utgangspunkt i forfatternes egen forskning. Elleve medlemmer i temanettverket for demens og etniske minoriteter har bidratt. Til sammen representerer de to nasjonale kunnskapssenter og seks ulike universitet, i tre nordiske land.Nordens velferdssenters oppdrag er å bidra til utveksling av nordiske erfaringer og kunnskap om pleie, omsorg og livskvalitet for kvinner og menn med demens. Vi håper at denne håndboka skal bedre forutsetningene for personsentrert omsorg for den stadig større gruppen mennesker i Norden som har innvandrerbakgrunn og lever med demens.