Norges presidentskapsprogram for Nordisk råd 2018
I 2018 fortsetter arbeidet med å rive ned grensehindre mellom våre land og vi forsetter å øke den nordiske nytten for våre 26 millioner innbyggere. Det norske presidentskapet vil i 2018 særlig prioritere å styrke nordisk samarbeid innen helse, utdanning, hav og forsvar. Med et sterkt nordisk samarbeid i blant annet helseteknologi, integrering, havmiljø og forsvar vil vi sikre bærekraftige, stabile og trygge nordiske samfunn, også i framtiden.
Helseteknologi og pasientsikkerhet
Resistens mot antibiotika er blant vår tids største helseutfordringer. Hardføre bakterier og mikrober tar i dag livet av millioner og koster milliarder. Dagens bruk er ikke lenger bærekraftig og må begrenses. Kampen mot antibiotikaresistens vil derfor stå høyt på dagsorden i Nordisk råd også i 2018. Alle relevante sektorer i samfunnet må involveres i en koordinert innsats og en målrettet politisk handling for å motvirke antibiotikaresistens. Presidentskapet vil derfor følge opp anbefalingene fra Nordisk Råds hvitbok om antibiotikaresistens.
Velferdsteknologi, e-helse og nye innovative løsninger bidrar til nødvendig fornyelse og forbedret ressursbruk innen velferd. Det norske presidentskapet ønsker i 2018 å sette fokus på nordisk samarbeid innenfor e-helse og velferdsteknologi. De nordiske landene har gode helse- og kvalitetsregistre som bør gjøres tilgjengelig for felles behandlingsrettet forskning. Bruken av registrene må ivareta datasikkerhet og personvern.
Under det norske presidentskapet vil Nordisk råd derfor ta initiativ til en dialog med nordiske ministrene om forskningssamarbeidet på helseområdet, felles utvikling av presisjonsmedisin, problemstillinger knyttet til mer enhetlig helsedataregister som forenkler deling, og bruk av data over grensene. Presidentskapet vil følge opp det pågående arbeidet omkring et felles nordisk register for helsepersonell som har mistet sin autorisasjon. Det tas sikte på å avholde et seminar om temaene i første halvdel av 2018.
Utdanning, inkludering og mobilitet
Utdannelse er en inngangsbillett til fellesskapet. Skolen og barnehagen er viktige arenaer for inkludering, integrering og demokratisk medborgerskap. Samtidig ser vi at mange barn og unge faller utenfor og fullfører ikke videregående opplæring. Derfor vil det norske presidentskapet i 2018 styrke den fellesnordiske innsatsen på tiltak som fremmer utdanning og inkludering av barn og unge, blant annet gjennom oppfølging av prosjektet «0–24».
Språk og kultur er nøkkelen til nordisk samhørighet og mobilitet. Felles språkforståelse styrker den nordiske identiteten og det nordiske fellesskapet. Barn og unge skal ha kjennskap til nordisk kultur, historie, samfunn og språk. I 2018 vil presidentskapet oppfordre lærere og skoleledere til å sette Norden og nordiske språk på timeplanen.
Det norske presidentskapet vil i 2018 også bidra til at kravene for yrkeskompetanse og autorisasjon i større grad likestilles for at fagarbeidere med godkjent nordisk utdanning skal kunne praktisere i hele Norden.
I tillegg må det utvikles modeller for kartlegging, komplementering og godkjenning av utenlandsk utdanning og yrkeskvalifikasjoner for å kunne praktisere i Norden. Presidentskapet vil bidra til å hente inn beste praksis fra landene innenfor dette.
Miljø og sikkerhet til havs
Havet er viktig for alle de nordiske landene. I Norden har vi lang tradisjon for havrelatert forskning. Den norske regjeringen påpeker behovet for mer kunnskap om havet og deling av kompetanse i stortingsmeldingen «Hav i utenriks- og utviklingspolitikken». Forskningsbasert kunnskap og samarbeid mellom næringer er helt avgjørende for en bærekraftig forvaltning av havets ressurser.
Behovet for ressurser fra havet, som mat og energi, vil øke. Samtidig er havet truet av miljøproblemer som forurensing og forsøpling, klimaendringer og overfiske. Presidentskapet vil invitere til et seminar om bærekraftig og forskningsbasert bruk av havene. Videre vil det nordiske plastprogrammet følges opp. Presidentskapet vil arbeide for at de nordiske land sammen er pådrivere i internasjonale fora for havretten og en regulert og bærekraftig utnyttelse av ressursene i havet. I tillegg vil det norske presidentskapet arbeide for at anbefalingene i rapporten Nordisk samarbeid og bærekraftsmålene 2030 følges opp.
Skipsfarten er av avgjørende betydning for å sikre global handel og verdiskaping. Norden ligger langt fremme når det gjelder å utvikle teknologi for en mer miljøvennlig skipsfart. Det norske presidentskapet vil styrke Nordens konkurransefortrinn på dette området.
Havområdene i nord er spesielt sårbare og utsatte, ikke minst ved skipsforlis. Økt turisme i disse områdene gjør det nødvendig å styrke det nordiske samarbeid om søk og redning. Det norske presidentskap vil arbeide for at dette tema settes høyt på dagsordenen i Norden.
Forsvar og sikkerhet
Det nordiske utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet omfatter blant annet samfunnssikkerhet, fredsmekling, bidrag til FN-operasjoner, globale sikkerhetstrusler og forebygging av ekstremisme. De nordiske landene ligger langt fremme når det gjelder digitalisering, og det digitale kompetansenivået i våre samfunn er høyt. Samtidig utfordres vi av trusler og angrep i det digitale rommet som gjør våre digitale forsvarsverk sårbare. Cyberkriminalitet er grenseløs og bekjempelse av cybertrusler krever økt samarbeid over landegrensene. Det norske presidentskapet setter derfor nordisk samarbeid om samfunnssikkerhet og en tryggere digital tilværelse på dagsorden i 2018.
Strammere økonomiske rammer og prisstigning på høyteknologisk forsvarsmateriell, gjør at de nordiske land har felles interesser i å videreutvikle forsvarssamarbeidet. Derfor vil Nordisk råd støtte opp om nordisk forsvarssamarbeid i 2018, blant annet ved å arrangere et nordisk møte i samarbeid med det norske formannskapet i NORDEFCO i 2018.