Barnehage og skole kan bidra til å motvirke voldelig ekstremisme

Utenforskap starter ofte tidlig i livet, derfor vil de nordiske utdanningsministerne arbeide for at barnehagen og skolen skal styrke opplevelsen av tilhørighet for alle barn og unge.

– Verden er mer omskiftelig og dynamisk enn på lenge, og det er viktig at vi gir de barna som kommer hit en best mulig start, sier kunnskapsminister i Norge, Torbjørn Røe Isaksen.

Viktigere enn noensinne å fremme demokrati

Norge har formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017, og kunnskapsministeren var vert for ministermøtet i Oslo 4.mai. 

 – Vi har en god nordisk grunnmur. Men i en tid hvor utenforskap og ekstremisme truer, er det viktigere enn noensinne å fremme demokrati, likeverd og likestilling, sier Røe Isaksen, som inviterte sine nordiske kollegaer til en temadiskusjon med rubrikken Utdanningens dannelsesoppdrag i polariseringens og ekstremismens tid. Hvordan bidrar barnehager og skoler til et samfunn der alle er inkludert? Og hvilken rolle spiller kritisk tenkning og refleksjon i skolen?

– Det er veldig nyttig å tenke nordisk om inkludering i skolen. Våre samfunn er like, vi har felles utfordringer, men samtidig har vi ulike erfaringer. Eksempelvis har Sverige mer erfaring innen integrasjon enn Finland, sier undervisnings- og kulturminister i Finland, Sanni Grahn-Laasonen.

Den svenske ministeren for høyere utdanning og forskning, Helene Hellmark Knutsson, fremhever skolen som en arena for å styrke demokratiet i en urolig tid.

– Vi har en felles samfunnsmodell som vi vil verne om, og her er nordisk erfarings- og kunnskapsutveksling viktig, sier Hellmark Knutsson.

Utdanningens bidrag til å motvirke radikalisering, voldelig ekstremisme og polarisering

Flere internasjonale organisasjoner og forskningsinstitusjoner (bl.a. UNESCO, EU, Europarådet og OECD) arbeider for tiden for å styrke kunnskapsgrunnlaget for utdanningens bidrag til å motvirke radikalisering, voldelig ekstremisme og polarisering i samfunnet. En rekke land, i og utenfor Norden, er opptatt av å styrke utdanningens bidrag for å fremme demokrati og deltakelse, elevenes evne til refleksjon og kritisk tenkning og skolens dannelsesoppdrag.

De nordiske landene og Færøyene, Grønland og Åland arbeider både nasjonalt og i fellesskap for å styrke forebyggende innsats, blant annet gjennom Nordisk ministerråds program Demokrati, Inkludering og Sikkerhet (DIS). Det er etablert et nordisk nettverk innen utdanningssektoren, bestående av personer som arbeider med denne problematikken i departement og direktorat/styrelser.

– Hendelsen i Stockholm i april gjorde dypt inntrykk. Også på Åland er vi opptatt av å forebygge terror gjennom inklusjon. Fos oss er noe av det viktigste å satse på språkundervisning. Vi har under 30.000 innbyggere, men de kommer fra over 100 nasjoner og snakker 60 ulike språk. Både morsmålsundervisning og svenskundervisning er prioritert, sier undervisnings- og kulturminister fra Åland, Tony Asumaa.

Et fornyet og forsterket nordisk utdanningssamarbeid

Den nordiske embetsmannskomiteen for utdanning og forskning (EK-U) besluttet i februar å iverksette et strategisk arbeid på utdanningsområdet som skal bidra til konkrete svar på nåtidens og fremtidens utfordringer.

Helt konkret er det nedsatt en høynivågruppe som skal produsere en rapport med klare anbefalinger til et fornyet og forsterket nordisk utdanningssamarbeid innenfor rammen av Nordisk ministerråd.  Gruppen består av tidligere gymnasie- og kunnskapslyftminister Aida Hadzialic, Sverige, kansler ved Helsingfors Universitet Thomas Wilhelmsson, Finland og departementsråd i Kunnskapsdepartementet  Petter Skarheim, Norge. Rapporten forventes å være klar i november 2017.