Konfliktløseren Egeland tror på nordisk renessanse

24.01.17 | Nyhet
Jan Egeland
Photographer
Matts Lindqvist
Det nordiske samarbeidet står overfor en renessanse, og nå er det tid for nye nordiske initiativer på den internasjonale arenaen. Det sa den norske FN-rådgiveren Jan Egeland da han snakket om krig, konflikter og flyktninger for Nordisk råds parlamentarikere, som samlet seg til januarmøter i Oslo tirsdag.

Jan Egeland, generalsekretær for den norske Flyktninghjelpen, var invitert som taler foran en debatt om Nordens rolle i en verden med krig og konflikter. Han leverte harde fakta til de nordiske parlamentarikerne, og innledet med tallet på mennesker på flukt: mer enn 65 millioner på slutten av 2015.

– Om to-tre måneder kommer det nye tall, og da er de sannsynligvis oppe i 70 millioner. Jeg har aldri opplevd en tid som nå når det gjelder humanitære kriser, sa Egeland, som har viet hele sitt yrkesliv til arbeid med mennesker i nød og til konfliktløsning.

For tida arbeider Jan Egeland ved siden av Flyktninghjelpen også som rådgiver i de syriske fredsforhandlingene. Egeland minnet om at det finnes mange krigs- og konfliktsteder i verden som tvinger mennesker på flukt. Han nevnte blant annet Afghanistan, Nigeria og spesielt Jemen, som er nesten helt glemt og der millioner mennesker ifølge Egeland kommer til å sulte om det ikke kommer en betydelig økning av humanitær hjelp.

Flyktninger er ikke eventyrere. Håpløsheten og frykten driver dem, de er forberedt på å dø på Middelhavet for å få et bedre liv. Nå dør det flere mennesker på Middelhavet enn det døde ved Berlinmuren i løpet av en hel generasjon.

Etterlyser nordiske initiativer

Egeland talte ut fra overskriften Krig, kriser og konflikt i en krevende og omskiftelig verden: Nordisk samarbeid under press? Han understreket at Norden i dag står overfor en renessanse når det gjelder å ta internasjonalt ansvar, og han etterlyste nordiske initiativer.

– Jeg tror på det nordiske initiativet, på samme måte som 90-tallet. Ikke minst innenfor FN. Det hadde stor effekt da. Norden har stor legitimitet som humanitær og utenrikspolitisk aktør. Dette er tida for nye nordiske initiativer.

Hva skal vi gjøre? spurte Egeland, og sa at man blant annet må prøve å skape muligheter og håp i landene som folk flykter fra. Han foreslo til og med en moderne Marshall-hjelp, lik den USA satte inn etter andre verdenskrig.

– Flyktninger er ikke eventyrere. Håpløsheten og frykten driver dem, de er forberedt på å dø på Middelhavet for å få et bedre liv. Nå dør det flere mennesker på Middelhavet enn det døde ved Berlinmuren i løpet av en hel generasjon.

Norden kan konfliktløsning

Egelands innlegg førte til en ganske livlig kommentarrunde blant Nordisk råds medlemmer, og det ble en diskusjon der krisestedene og flyktningspørsmålet ble belyst fra flere forskjellige perspektiver.

Også Nordisk råds president Britt Lundberg holdt et innlegg og sa at Norden har mye å gi når det gjelder konfliktløsning. Nordisk råd må ta ansvar og få de nordiske regjeringene til å samarbeide, var hennes budskap.

– Vi lever i en urolig tid, og derfor spiller Nordisk råd en viktig rolle. Den parlamentariske dimensjonen blir bare viktigere. Parlamentarisk samarbeid i utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, EU-politikk, internasjonale relasjoner og fora kan påvirke utviklingen til det bedre, sa Lundberg, og tilføyde at hun er glad for at Nordisk ministerråd har satt i gang et samarbeidsprosjekt om innvandrings- og integreringsspørsmål i de nordiske landene.