Kronikk: Arktis - en levende region
Elisabeth Aspaker, nordisk samarbeidsminister og fiskeriminister
Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Nordisk ministerråd
De fem nordiske landenes samarbeidsprogram for Arktis prioriterer menneskene som bor i regionen. Nordisk ministerråds samarbeidsprogram har resultert i flere hundre prosjekter, arktiske aktiviteter og politiske initiativ som spenner fra klimaendringer, miljø og natur, bærekraftig utvikling til helse, kultur og kompetanseutvikling. Initiativene har et felles mål: å sikre en bærekraftig utvikling med respekt for naturen og velferden til menneskene i Arktis.
For å lykkes å løse utfordringene klimaendringene skaper, er det viktig at vi endrer forestillingen om den arktiske regionen som et folketomt monument av is, og begynner å snakke om en levende region som skal utvikles i samarbeid med menneskene som bor her.
I Arktis lever det mer enn fire millioner mennesker, nesten like mange som hele Norges befolkning. De er bare sjelden synlige i mediene. Det er avgjørende at de internasjonale forhandlingene inkluderer menneskene som er bosatt i Arktis, og at det vises respekt for deres rett til selvbestemmelse og utvikling.
Befolket region
Kiruna erklæringen ble vedtatt i Arktisk råd 15. mai 2013. Erklæringen slår fast at Arktis først og fremst er en befolket region. Formuleringen er viktig, ikke minst med tanke på å ivareta urfolks rettigheter. Det er ikke bare isbjørnen som er truet. Menneskene i Arktis står også i fare for å miste sitt tradisjonelle levesett.
Det er satt av enorme summer til forskning på klimaendringenes betydning for naturen fra det internasjonale samfunnet, ikke minst fra USA og Canada, men Norden er relativt alene om å investere i helse- og samfunnsforskningen i den arktiske regionen. En del av forklaringen er at de fleste av menneskene i Arktis er innbyggere i Norden.
Næringsutvikling
Smelting av polisen åpner mulighetene for en nordlig sjørute mellom Europa og Asia. Arktisk råd og de nordiske landene er aktive i utformingen av Polarkoden for skipsfart, som forventes å være klar ved utgangen av 2014. Polarkoden skal ikke regulere om det skal foregå skipsfart i områdene, men snarere stille strenge krav som skal overholdes dersom et skip skal operere i Arktis eller Antarktis.
Nordisk ministerråd – de nordiske regjeringers samarbeidsorgan- har vært observatør i Arktisk råd siden 1996, og utviklingen av Arktis som en bærekraftig region med moderne velferdssamfunn har høy prioritet i alle de nordiske land. Nordisk ministerråd bidrar aktivt i Arktisk råds arbeid med å fremme en bærekraftig næringsutvikling i Arktis.
Samspillet mellom næringsliv og samfunn styrkes blant annet gjennom satsninger på sosialt ansvar knyttet til næringslivet. De nye mulighetene for petroleumsnæring, gruvedrift og skipsfart medfører fare for oljesøl, nye klimautslipp og lokal forurensning som det er viktig at næringslivet tar sitt ansvar for å forhindre.
Nordisk miljøinnsats
Det er eventuelle ulykker i olje- og skipsnæringen som representerer den største miljøtrusselen. En bindende avtale om samarbeid om opprenskning etter marine oljeutslipp ble inngått på ministermøtet i Arktisk råd i Kiruna i mai 2013. Avtalen forplikter de åtte arktiske landene til å samarbeide om oljevernberedskap, informere og hjelpe hverandre ved ulykker og holde felles beredskapsøvelser.
Når det gjelder miljøvennlig gruvedrift, så ble det i 2013 opprettet et nytt nordisk samarbeidsprogram om gruvedrift, NordMin. Målet er å skape en nordisk plattform for bærekraftig vekst og å styrke den nordiske gruvenæringens konkurransekraft.
De nordiske miljøministrene ble enige om Svalbard-erklæringen i mars 2012. De nordiske miljøministrene diskuterer nå konkrete forslag om økosystemtjenester og fortsatt samlet innsats om reduksjon av kortlivede klimadrivere. Felles nordiske miljøinvesteringer har så langt bidratt til å senke CO2-utslippene tilsvarende 10,2 millioner tur/retur-reiser Oslo-Paris.
Størstedelen av fotavtrykkene på miljøet i de arktiske områdene kommer ikke fra Arktis, men fra resten av verden. De arktiske utfordringer kan derfor ikke løses av de enkelte landene, men krever et tett samarbeid mellom de arktiske landene, regionalt og globalt. Det er hovedtanken i Nordisk ministerråds samarbeidsprogram for Arktis.
Kronikken stod første gang på trykk i den norske avisen Verdens Gang 19.januar 2014.