Mat: “elefanten i rommet” på COP23?

18.12.17 | Nyhet
Nordic Food Day at COP23
Photographer
Simon Hecht
Å ta mat med i klimadebatten gir dobbel gevinst for menneskets og planetens helse. Økt åpenhet om utfordringer og løsninger for matsystemene var det viktigste som kom ut av Nordisk matdag på COP23 9. november 2017. Den nordiske paviljongen ble forvandlet til en popp-opp-tankesmie der ledere fra organisasjoner som Verdensbanken, WWF, Greenpeace, FAO og EAT-stiftelsen møttes for å diskutere hvordan matpolitikk kan settes på klimaagendaen.

På tide å ta tak

Mat er et omfattende emne. Det gikk fram av det brede spekteret av deltakere på Nordisk matdag: ungdom, politiske tjenestemenn, forskere, NGO-er, sivilsamfunnsorganisasjoner og mellomstatlige organisasjoner. Maten er allestedsnærværende, men blir ofte oversett fordi den ikke har en tydelig tilhørighet. Flerdimensjonale matrelaterte spørsmål blir delt opp og plassert på ulike hyller.

Politikk skaper forutsetninger, men de drivende faktorene må komme fra alle, for eksempel forbrukere, bønder og firmaer

Ifølge Denise Loga, administrerende direktør og en av initiativtakerne til Sustainable Food Academy, er samordnede tiltak og økt politisk engasjement viktige ingredienser i oppskriften på klimatiltak. Å sette mat på COP-menyen er et innlysende sted å begynne: “Politikk skaper forutsetninger, men de drivende faktorene må komme fra alle, for eksempel forbrukere, bønder og firmaer.”

Til tross for at matproduksjon var med i flere forhandlingsspor på COP, er det fremdeles avgjørende med et paradigmeskifte. Ved å lage en popp-opp-tankesmie i Den nordiske paviljongen ønsket Nordisk matpolicylab drømmere, visjonærer og iverksettere velkommen til bords med en smaksprøvemeny bestående av initiativer og vitenskapelig kunnskap som støtter opp om bærekraftige matsystemer. Temadagen, Nordisk matdag, var avsparket for Nordisk matpolicylab, et flaggskipprosjekt under de fem nordiske statsministrenes initiativ Nordiske løsninger på globale utfordringer

Demokratisering av bærekraftig mat

Nordiske erfaringer de siste ti årene viser at politikk basert på samarbeid kan framskynde en endring av matsystemene. Dette omfatter en rekke forbrukernære politiske tiltak for å endre kosthold, matkultur og gastronomi. Disse tilnærmingene er på ingen måte eksempler på noe eksepsjonelt; andre land langt fra Norden gjennomfører også lignende strategier.

Vi må ikke undervurdere allmennhetens velvillige innstilling. Forbrukerne er ofte ivrigere enn politikerne i dette spørsmålet.

Gycs Gordon fra Perus handelsråd legger vekt på spredningseffektene av å gå løs på klimaendringene gjennom matsystemene. “Maten bringer oss sammen, og den peruanske gastronomien har et oppsving akkurat nå. Den er også veldig viktig blant unge mennesker siden det gir dem noen nye muligheter.” Ved å rette spesielt fokus på produksjon og forbruk av mat tar Perus regjering samtidig fatt på presserende spørsmål som sysselsetting, klima, biologisk mangfold, kulturell identitet og helse.

Disse løsningene er ikke bare tilgjengelige for noen heldige utvalgte; faktisk når de ut til mange i det peruanske samfunnet. Går du inn i et vanlig supermarked, vil du finne 20 forskjellige typer poteter som viser hvor viktig denne knollveksten er for kultur og biologisk mangfold.

Lignende trender kan finnes i Norden, der etterspørselen etter kortreist, økologisk og bærekraftig mat er økende blant kundene. “Vi må ikke undervurdere allmennhetens velvillige innstilling. Forbrukerne er ofte ivrigere enn politikerne i dette spørsmålet”, påpeker Dagfinn Høybråten, generalsekretær for Nordisk ministerråd.

Vi er sammen om dette

Selv om alle land har sine egne matsystemrelaterte utfordringer, er det en viktig lærdom fra de nordiske erfaringene med matpolitikk som kan være til nytte for alle: samarbeid.

Nordisk matdag viste lederskap ved å koble sammen klima og matsystemer og bidra med en plattform for å understreke betydningen av mat, landbruk og dyrehold i klimascenariene.

Reyes Tirado, forsker ved Greenpeace forskningslaboratorium, gir oss følgende opportunistiske scenario: “Forestill dere at vi har en buss med 20 seter som skal ta oss trygt hjem. Ifølge forskningen er rundt 12 til 15 av setene opptatt av matsystemet i 2050. Det innebærer at vi bare har fem seter for alle de andre sektorene, som energi, transport osv. Dette er veldig deprimerende, men hvis vi endrer det globale matsystemet, kan vi frigjøre 8 til 10 seter.”

Å frigjøre de ekstra setene i klimabussen krever felles tenking og felles handling – tiltak som vil føre oss nærmere målet om å begrense den globale oppvarmingen til maksimum 1,5 °C. “Nordisk matdag viste lederskap ved å koble sammen klima og matsystemer og bidra med en plattform for å understreke betydningen av mat, landbruk og dyrehold i klimascenariene”, konkluderer Tirado.

I førersetet

Løsninger for menneskenes og planetens helse må også støttes av langsiktige forpliktelser, sterkt lederskap og politisk vilje. “Norden har allerede vist interesse for og vilje til å ta ledelsen ved å eksportere nordiske løsninger som tar fatt på globale utfordringer som skal sikre sunn og bærekraftig mat for alle”, sier Gunhild Stordalen, EAT-stiftelsens administrerende direktør og grunnlegger. “Jeg håper dette vil bli fulgt opp med ytterligere forpliktelser og konkrete, målbare tiltak globalt, men det er like viktig i våre egne land.”

Jeg tror Norden har noe spesielt å bidra med når det gjelder politikk, ideer og innovasjon

BBCs matprogramprodusent og -journalist Dan Saladino synes ideer bør deles: “Jeg har sett ideer om alt fra akvakultur til skolemat – innovasjoner og ideer som er annerledes enn dem jeg har møtt andre steder, og derfor tror jeg Norden har noe spesielt å bidra med når det gjelder politikk, ideer og innovasjon.”

Å inkludere matsystemet i den internasjonale klimadebatten utgjør en mulighet i seg selv. Vi må våge å møte utfordringene og se etter løsninger bortenfor status quo. Nordisk matdag bekreftet at det er mulig å føre sammen ulike interesseneter for å utforske konkrete løsninger og innlede nye samtaler om mat og klima. Det er på høy tid å gå fra prat til politiske ambisjoner – og fra “business as usual” til radikale endringer i produksjons- og forbruksvanene. Det er på tide å gripe muligheten.

Contact information