Økt forbruk av fisk og skalldyr kan styrke Nordens beredskap
Rapporten viser at akvatisk mat er en strategisk ressurs som Norden utnytter for lite i dag. Næringsmidler fra hav og ferskvann kan spille en større rolle for både beredskapen og folkehelsen. Og vi tjener på sterkere nordisk samarbeid i dette spørsmålet.
Sterk produksjon, men global avhengighet
Norden er en av verdens største produsenter og eksportører av fisk og skalldyr. Norge, Island, Færøyene og Grønland står for store deler av produksjonen, mens Danmark, Sverige og Finland i større grad er avhengige av import og videreforedling.
Samtidig er verdikjedene sterkt globalisert. En stor del av den nordiske fisken eksporteres for bearbeiding utenfor regionen, og produksjonen er avhengig av både internasjonal transport og importerte råvarer til fiskefôr. Det gjør systemet sårbart ved forstyrrelser i handel og logistikk, for eksempel som følge av geopolitiske endringer. Produksjonen skjer dessuten i mange tilfeller langt fra de områdene der befolkningen er konsentrert.
Rapporten peker også på overfiske og mangelen på langsiktige avtaler om visse felles fiskebestander som faktorer som svekker motstandskraften. Når en stor del av bearbeidingen skjer utenfor Norden, blir dessuten den regionale kontrollen med verdikjeden svakere.
For å styrke beredskapen anbefales blant annet økt regional foredling, diversifiserte fôrkilder og styrket samarbeid om en bærekraftig forvaltning av fiskebestander.
Nofima samarbeider nå med andre forskningsinstitusjoner om å utarbeide omfattende forskningsbasert dokumentasjon om fiskens og skalldyrenes betydning for næringsmiddelsystemene og næringsmiddelsikkerheten.
Nordboerne spiser stadig mindre fisk
Men det holder ikke med bare produksjon for å styrke beredskapen. Forbruk spiller også en viktig rolle. En nordisk undersøkelse (NORMO 2025) viser at nordboerne spiser betydelig mindre fisk og skalldyr enn det som er anbefalt, og forbruket fortsetter å avta. Samtidig fremheves behovet for et mer variert kosthold, med flere typer fisk og skalldyr enn i dag.
Én forklaring på det synkende forbruket er prisutviklingen. Fisk og skalldyr har hatt den største prisøkningen blant næringsmidler i Norden og har blitt over 40 prosent dyrere siden 2015. Manglende kunnskap om tillaging og uvanthet med å spise fisk påvirker også forbruket.
Rapporten slår fast at ingen enkelttiltak er tilstrekkelige for å øke forbruket. Det kreves flere parallelle tiltak som styrker både tilgang, kunnskap og motivasjon. Blant forslagene er redusert moms på fisk og skalldyr, målrettede informasjonstiltak overfor unge mennesker, og mer undervisning om matlaging på skolen. Også offentlige måltider fremheves som viktige for å øke forbruket, i likhet med satsning på mindre kjente og mer prisgunstige arter.
Nordisk samarbeid styrker motstandskraften
Rapportens samlede konklusjon er at næringsmidler fra hav og ferskvann utgjør en strategisk ressurs for Nordens næringsmiddelberedskap, men kan spille en enda større rolle enn i dag.
For at Norden skal bli mindre sårbart, trenger vi både sterkere verdikjeder og at flere velger fisk og skalldyr på tallerkenen. Det krever fellesnordiske tiltak – fra produksjon og foredling til kunnskap og forbruk.
Dermed kan næringsmidler fra hav og ferskvann bli en enda viktigere del av et robust næringsmiddelsystem, styrket beredskap og bedre folkehelse i Norden.
Om rapporten
Rapporten Nordic Aquatic Food Systems: System Preparedness and Recommendations for Increasing Seafood Consumption belyser de nordiske verdikjedene for fisk og skalldyr og hvordan forbruket av næringsmidler fra hav og ferskvann kan øke på en bærekraftig måte. Rapporten er den første av to rapporter om samme tema og er utarbeidet av Nofima sammen med universitetet i København, universitetet i Aarhus, Islands universitet, Lunds universitet og Færøyenes universitet, med støtte fra Nordisk ministerråd. Resultatet presenteres 10. juni ved ministerrådet for fiskeri og havbruk, jordbruk, næringsmidler og skogbruk (MR-FJLS).
