Ny OECD-rapport: Så mye øker veksten hvis kvinner jobber mer

Mail Facebook Linkedin Twitter Sign up to newsletter

Hvis kvinner begynner å jobbe like mye som menn, ville veksten i de nordiske landene kunne øke med 15–30 prosent, viser en ny rapport fra OECD og Nordisk ministerråd. De siste tiårene har økningen i kvinners sysselsetting bidratt med 10–20 prosent av den årlige gjennomsnittlige vekstraten, viser rapporten.

Utvidede barnepasstilbud, betalt foreldrepermisjon for både mødre og fedre samt mulighet for fleksible arbeidstider og deltidsarbeid har ført til at nesten like mange kvinner som menn i Norden er sysselsatte. Gapet er minst i hele OECD.

I en ny rapport undersøker OECD på oppdrag fra Nordisk ministerråd hvilken effekt denne politikken har hatt på veksten, og hva landene ville vinne på å forbedre likestillingen ytterligere.

Konklusjonen er at de nordiske landene i dag ville ligget 20 år etter i økonomisk utvikling uten likestillingsreformene som har fått kvinner ut på arbeidsmarkedet. Potensialet framover ligger framfor alt i å redusere kvinners deltidsarbeid.

Last ned hele rapporten her: Is the last mile the longest?

Kraftig økning i 40 til 50 år

Blant annet kunne man lese at kvinners sysselsetting i Sverige økte fra 53 til 81 prosent i årene 1965 til 1990. Så sank den noe, men Sverige ville vært 12–13 prosent fattigere uten denne utviklingen. Samme samfunnsøkonomiske gevinst gjelder for Danmark. I 2016 jobbet i gjennomsnitt 72 prosent av Nordens kvinner, men bare 59 prosent av OECDs.

Men det gjenstår problemer å løse i Norden – og det er ytterligere vekst å hente, ifølge OECD.

Så stort er potensialet

Hvis kjønnsforskjellene utraderes helt innen år 2040, både når det gjelder sysselsetting og antallet arbeidede timer, vil det kunne styrke økonomien med ytterligere 15–30 prosent av årlig vekst i BNP per capita, ifølge rapporten.

Innbyggerne i Finland ville bli rikere i form av høyere BNP tilsvarende 3300 euro per person, i Sverige tilsvarende 37 500 svenske kroner, og på Island 584 300 islandske kroner per person.

Potensialet er høyest i Danmark og Norge, der BNP ville stige med tilsvarende 38 500 danske kroner og 66 400 norske kroner per person.