Mary Ailonieida Sombán Mari
Mary Ailonieida Sombán Mari
Med sin rasende lyrikk trekker forfatter, poet og billedkunstner Mary Ailonieida Sombán Mari oss inn i samenes opplevelse av maktmisbruk, rasisme og forakt fra myndighetenes side.
Første del av boka – Leve blant reptiler – er på norsk, og den andre delen – Beaivváš mánát – er på nordsamisk. Begge språk byr på tidsbilder som åpner opp øynene på leseren, og gir innsikt til den ikke-samiske leseren og empowerment til den samiske leseren.
Diktene møter oss som fossefall av ord, som stiller spørsmål ved den smertefulle historien:
Lea go sápmelaš / goas ge čállán / dážii dakkár lágaid / ahte visot gullá sutnje / ja álo de beassá dáža njeaidit dikkis / danne go ieš lea čállán visot lágaid?” (Fra diktet Dás ii leat dárustit, s. 61)
("Har samene / noen gang skrevet / sånne lover for nordmannen, / at alt tilhører dem, / for dermed å kunne sable ned nordmannen i retten / siden de selv har skrevet lovene?" Fra prologen Da de brente meg levende på noaidebålet, s. 17)
Boka er samtidig en hyllest til sola og landskapet som en spirituell kraft og kilde for liv, og til en åndelighet som har vært og fortsatt er grunnlaget for en samisk livsform.
juoiggas nana luđiid / mat bistet / agibeaivái / ja vel duobbeliidda / gos mii oktii / bođiimet, Beaivváža mánát” (Fra diktet Buohkaid buhtes luondu, s. 65)
("joik kraftfulle joiker / som varer / i all evighet / og enda lenger / der vi en gang / kom fra, Solens barn")
Visuelt er boka som et smykke, med gullperm og med forfatterens/kunstnerens egne sterke kunstbilder, som lik en fargekaskade røsker med seg leseren. Boka ble i 2021 kåret til Årets vakreste bok av Grafill i Norge. Boka kan leses på nett, og det følger også med en joik.
De besnærende bildene passer godt med de kompromissløse diktene, og Mary Ailonieida Sombán Mari sprenger seg virkelig ut av den trange boksen som så ofte begrenser forfattere som ikke tilhører majoriteten, og som ønsker å bli hørt med sin fortelling:
Mis ii lean goassige / makkárge / agenda singuin / ahte nubbi olmmoš nu /ráfi haga / juos juoba leš ge olmmoš / galbmavarat repeŋilljá / olmmošmeahttun / dovdduid haga” (Fra diktet Dás ii leat dárustit, s. 61)
("Vi hadde aldri noen / agenda med dem / å gjøre et annet menneske / så fredløst / hvis de nå er mennesker / disse kaldblodige reptilene / så umenneskelige / og følelsesløse / som de er" Fra prologen Da de brente meg levende på noaidebålet, s. 17)
Diktene får fram den manglende humanismen i fortidens ideologi, men trekker samtidig en linje til dagens situasjon:
Juos dáruiduhttin ii livčče leamaš / de min girjerádjosat / livčče dievva / vássán čálliiguin / min iežamet Ibsen / livččii lean Strindberga / geas ledje sámi váhnemat” (Fra diktet Govadas baldon olbmot, s. 52)
("Hvis fornorskningen ikke hadde vært / så hadde våre bibliotek / vært fulle / av fortidens forfattere / vi hadde hatt vår Ibsen / vi hadde hatt en Strindberg / med samiske foreldre")
Mary Ailonieida Sombán Mari har vært en samiskspråklig pioner innen flere litterære sjangre og har gitt ut mange solide verk i løpet av sitt forfatterskap, som den første barneboka på samisk: Ámmul ja alit oarbmælli (1976, norsk oversettelse Ámmul og den blå kusinen 1977), og også den første samiske erotikkromanen, Bajándávgi (2004), fortalt fra et kvinneperspektiv.
Hun ble nominert til Nordisk råds litteraturpris 2016 med barne- og ungdomsboka Čerbmen Bizi / Reinkalven Lille Bizi og i 2013 til Hedda-prisen for teaterstykket Stáinnak / The White Reindeer. Mary Ailonieida Sombán Mari var også blant de samiske forfatterpionerene som i 1979 etablerte Sámi Girječálliid Searvi (SGS) (Samisk Forfatterforening).