Ine Marie Eriksen Søreide (Svar på spørgsmål)

La meg komme tilbake til et poeng jeg hadde tidligere i dag, nemlig at bistanden er en del av verktøyene vi har for utviklingspolitikken, det er ikke det eneste. Det vi ser, er at bistanden blir mer og mer komplementær til andre ting, som f.eks. privat sektor-investeringer. Vi ser at det er viktig å måle bistandskvaliteten også på dens evne til å utløse andre finansieringskilder, og ikke minst om det settes av midler nasjonalt til nasjonsbygging – altså at det også blir et viktig mål på om bistanden og utviklingspolitikken fungerer.

Derfor har vi også fra norsk side gjort noen prioriteringer, både tematisk og geografisk. Vi har konsentrert antall land, og vi har lagt ut noen temaer, både spesifikke og noen som går tverrsektorielt, hvor bl.a. det med jobbskaping er et av de temaene som er viktig. For, som det helt riktig sies: Ideelt sett, i en ideell verden, er jo bistandens mål å gjøre seg selv overflødig. Jeg tror nok det er et godt stykke til vi er der, men jeg tror at innretningen for utviklingspolitikken må dreies mer i retning av også å sette landene i stand til på egen hånd å kunne bidra til sin utvikling.