Dødsfall og arv i Norge

Dødsfall og arv i Norge
Informasjon for deg som mister en pårørende i Norge.

Melding og registrerting av dødsfall

Når en som er bosatt i Norge dør skal en lege sende dødsattest til Folkeregisteret. En dødsattest er en slags legeerklæring om dødsfall. Legen kan sende attesten elektronisk eller på papir. Dersom det er mistanke om annet enn en naturlig dødsårsak, skal lensmann/politi ha melding om dødsfallet. Spør legen din dersom du er usikker på om meldingen er sendt. 

Arbeids-og velferdsetaten (NAV) har ansvar for å melde om dødsfall for personer i Folkeregisteret som dør i utlandet. Om du har mistet en av dine nærmeste og er usikker på om NAV har fått beskjed, så skal du ta kontakt med NAV. 

Som pårørende har du ansvar for at dødsfallet blir meldt til tingretten. Det er vanligvis et  begravelsesbyrå som melder dødsfallet til tingretten på vegne av de pårørende. Etter dødsfallet bør du derfor kontakte et begravelsesbyrå, som også hjelper deg med det praktiske rundt dødsfallet.

Når tingretten har fått melding om dødsfallet, vil du motta et orienteringsbrev med praktisk informasjon. I brevet blir du bedt om å ta stilling til hvordan dere ønsker å gjøre opp boet etter avdøde.

Dersom du bor i et annet land, og en pårørende dør i Norge, så har norske myndigheter ansvaret for å melde fra til myndigheter i ditt land, som igjen skal melde fra til deg.

    Når norsk statsborger eller en person bosatt i Norge, dør i utlandet

    Når norske statsborgere dør i utlandet, skal den norske utenriksstasjonen i landet personen døde i, sende dødsattest til Skattedirektoratet. Dødsfallet blir da registert i Folkeregisteret.

    Dersom den avdøde var registrert bosatt i Norge, sender Skattedirektoratet dødsattesten til tingretten der avdøde sist var bostedsregistrert.

    Begravelse og begravelsesbidrag

    Normalt skal gravlegging eller kremasjon skje senest ti dager etter dødsfallet. Ved kremasjon skal urnenedsettelsen skje innen seks måneder etter dødsfallet.

    Det er pårørende med gravferdsrett som skal arrangere gravferden. Dersom ingen sørger for gravferd, skal kommunen hvor avdøde bodde ved dødsfallet sørge for dette. Om avdøde ikke bodde i Norge er det kommunen hvor dødsfallet fant sted som skal arrangere.  Kommunen kan kreve utgiftene ved gravferden dekket av dødsboet.

    Den norske sosialforsikringsmyndigheten, NAV, gir i noen tilfeller gravferdsstønad. Denne er behovsprøvd og for å kunne søke om dette må avdøde ha vært medlem i den norske folketrygden. Det gjelder særlige regler når dødsfallet skjer utenfor Norge. Det er også særlige regler når dødsfallet skyldes yrkesskade. Kontakt eventuelt NAV for å forhøre deg mer om reglene.

    Utgifter knyttet til dødsfall i utlandet

    Utgifter i forbindelse med dødsfall i utlandet må enten dekkes av avdødes forsikring eller betales av boet eller pårørende. Utgifter kan være for eksempel oppbevaring, hjemtransport av kiste eller urne, og andre kostnader.

    På grunnlag av dødsattesten som blir utstedt av lokale myndigheter i utlandet, vil den norske utenriksstasjonen sende en formell dødsmelding til Skatteetaten i Norge (Folkeregisteret) for norsk borger og for utenlandsk borger registrert i norsk folkeregister. Ofte tar det lengre tid enn pårørende forventer, før alle formaliteter er på plass når en person dør i et annet land enn bostedslandet.

    Arv og bolig

    Arvingene må henvende seg til tingretten da det er tingretten som håndterer såkalt skifte av dødsbo. Skifte av dødsbo betyr fordeling av arven, altså det den avdøde etterlater seg. I Oslo er det Oslo byfogdembete som håndterer skifte av dødsbo. I resten av landene er det de lokale tingrettene som gjør dette.

    I Norge foretas ikke bouppteckning.

    Hvem er arvinger

    Du er arving dersom avdøde har tilgodesett deg i sitt testament, eller hvis arveloven bestemmer det. Hvis avdøde ikke har opprettet et testament, er det slektsarvingene og avdødes eventuelle gjenlevende ektefelle som er arvinger. Slektsarvingene deles inn i tre arverekker, også kalt arveklasser.

    Arvingene må ta stilling til hvordan boet skal skiftes, det vil si hvem som skal fordele arven etter avdøde mellom arvingene. Gjennomføringen av et skifte er regulert i skifteloven. Tingretten kan gi veiledning i hvordan du kan gjøre opp dødsboet (formue og gjeld) etter avdøde. 

    Hvordan fordele avdødes arv

    Det vanligste er privat skifte, det vil si at arvingene blir enige seg imellom om hvordan eiendeler og formue skal fordeles. Derfor er det viktig å fastslå hvem som er avdødes faktiske arvinger. Dersom arvingene skal gjennomføre et privat skifte, vil tingretten gi dem en skifteattest. Denne attesten vil gi arvingene råderett over den avdødes eiendeler.

    Et privat skifte forutsetter at minst én arving overtar ansvaret for avdødes gjeld. Arvinger som ønsker skifteattest eller andre attester må fylle ut og undertegne på et skjema. 

    Dersom arvingene ikke ønsker å påta seg ansvaret for avdødes gjeld eller å fordele avdødes formue og eiendeler, kan tingretten på begjæring gjennomføre et offentlig skifte. Tingretten vil da oppnevne en bobestyrer til å forvalte boet på rettens vegne. Som regel vil kontakten med arvingene bli opprettholdt gjennom bobestyreren. Når alle spørsmål vedrørende bobehandlingen er avklart (herunder salg av eiendeler, tvister, dekning av avdødes gjeld osv.), vil bobestyrer oversende saken til tingretten, som avslutter det offentlige skiftet med en kjennelse om utlodning (fordeling) til arvingene.

    Arveavgift

    Fra 2014 er det ingen arveavgift i Norge. Du skal likevel som regel melde inn arv til Skatteetaten. 

    Annen informasjon til pårørende

    Spør Info Norden

    Hvis du har spørsmål, fyll ut vårt spørsmålsskjema.

    OBS! Hvis du har spørsmål om behandlingen av en konkret sak, søknad, eller andre personlige forhold, skal du kontakte relevant myndighet.

    Info Norden er Nordisk ministerråds informasjonstjeneste. Vi viser vei til deg som vil flytte, jobbe, studere, søke støtte eller starte bedrift i Norden.