Dødsfall og arv i Norge

Her kan du lese om hva som skjer dersom en som står nær deg dør i Norge. 

Melding og registrering av dødsfall

Når en som bor i Norge dør, skal en lege sende dødsattest til Folkeregisteret i Skatteetaten. En dødsattest er en legeerklæring om dødsfall. Legen kan sende attesten elektronisk eller på papir. Hvis det er mistanke om annet enn en naturlig dødsårsak, skal lensmann/politi ha melding om dødsfallet. 

Hvis den avdøde var medlem i den norske folketrygden, får Arbeids -og velferdsetaten, NAV, som regel beskjed om dødsfall fra Folkeregisteret. Om du har mistet en av dine nærmeste og er usikker på om NAV har fått beskjed, så skal du ta kontakt med NAV.

Bor du i et annet land, og mister en i nær familie i Norge, har norske myndigheter ansvaret for å melde fra til myndigheter i ditt land, som igjen skal melde fra til deg.

Når tingretten har fått melding fra Folkeregisteret om dødsfallet, vil du som er arving motta et orienteringsbrev med praktisk informasjon. I brevet blir du bedt om å ta stilling til hvordan dere ønsker å gjøre opp boet etter avdøde. Les mer om arv og arveoppgjør lenger ned på denne nettsiden.

Gravferd og gravferdsstønad

Etter et dødsfall er det flere spørsmål og oppgaver som melder seg. Noen av disse må avklares og tas hånd om i løpet av de nærmeste dagene etter dødsfallet som for eksempel

• Hvem av de etterlatte som har rett til å sørge for gravferden.
• Hvilket gravferdsbyrå som eventuelt skal brukes til gravferden
• Skal det være kistegrav, kremasjon med urnenedsettelse eller askespredning
• På hvilken gravlund skal den avdøde begraves
• Hvis det ønskes seremoni må tidspunkt, sted og innhold for seremonien avklares
• Dødsannonse i avisen

Normalt skal gravlegging eller kremasjon skje senest ti dager etter dødsfallet. Ved kremasjon skal urnenedsettelsen skje innen seks måneder etter dødsfallet.

Det er pårørende med gravferdsrett som skal arrangere gravferden. Hvis  ingen sørger for gravferd, skal kommunen hvor avdøde bodde ved når hen døde  sørge for dette. Om den avdøde ikke bodde i Norge er det kommunen hvor hen døde  som skal arrangere. Kommunen kan kreve utgiftene ved gravferden dekket av den avdødes dødsbo.

NAV gir i noen tilfeller gravferdsstønad. Stønaden er behovsprøvd, og for å kunne søke om dette må avdøde ha vært medlem i den norske folketrygden. Det gjelder særlige regler når dødsfallet skjer utenfor Norge. Det er også særlige regler når dødsfallet skyldes en yrkesskade. Hvis  du vil forhøre deg om reglene for gravferdsstønad, kan du kontakte NAV.

Hvis  den avdøde var medlem i folketrygden, og må transporteres over lengre avstander, kan pårørende også få dekket deler av båretransporten.

Her kan du lese om hva som skjer dersom en norsk person eller en som er bosatt i Norge dør i utlandet. 

Melding og registrering av dødsfall i utlandet

Når norske statsborgere dør i utlandet, skal den norske utenriksstasjonen i landet der personen døde i, sende dødsattest til Skattedirektoratet. Dødsfallet blir da registrert i Folkeregisteret. Hvis den avdøde var registrert bosatt i Norge, sender Skattedirektoratet dødsattesten til tingretten der avdøde sist bodde.

Hvis den avdøde var utenlandsk statsborger bosatt i Norge, vil ikke myndighetene i landet dødsfallet skjer, automatisk sende melding til norske myndigheter. Etterlatte, pårørende eller andre, må derfor melde dødsfallet til Folkeregisteret i Norge. Det gjør du ved å ved å sende inn original dødsattest påført apostille eller legalisering per post til Skatteetaten. De godtar også attester som er verifisert av en norsk utenriksstasjon.

Det kan ofte ta lengre tid før alle formaliteter er på plass når en person dør i et annet land enn i bostedslandet.

Utgifter knyttet til dødsfall i utlandet

Utgifter i forbindelse med dødsfall i utlandet må enten dekkes av avdødes forsikring eller betales av boet eller pårørende. Utgifter kan være for eksempel oppbevaring, hjemtransport av kiste eller urne, og andre kostnader. Det kan være lurt å kontakte forsikringsselskap, og eventuelt et begravelsesbyrå for å få hjelp i denne prosessen.

Det er de norske tingrettene som håndterer arv og skifte av dødsbo i Norge. Skifte av dødsbo betyr fordeling av arven, altså det den avdøde etterlater seg. I Norge foretas det ikke en registering og oversikt over alle eiendeler og all gjeld etter avdøde, slik som ved "bouppteckning" i Finland og Sverige.

Når tingretten får beskjed om et dødsfall fra Folkeregisteret (Skatteetaten), tar de kontakt med arvingene.

Hvem er arvinger?

Du er arving hvis avdøde har gitt deg noe i sitt testament, eller hvis arveloven bestemmer det. Hvis avdøde ikke har et testament, er det slektsarvingene og avdødes eventuelle gjenlevende ektefelle/samboer som er arvinger. Slektsarvingene deles inn i tre arverekker, også kalt arvegangsklasser.

Arvingene må ta stilling til hvordan boet skal skiftes, det vil si hvem som skal fordele arven etter avdøde mellom arvingene. Gjennomføringen av et skifte må gjøres etter reglene i skifteloven. Tingretten kan gi veiledning i hvordan du kan gjøre opp dødsboet (formue og gjeld) etter avdøde. 

Hvordan fordele avdødes arv?

Det er oftest slik at man fordeler arv i et privat skifte. Det vil si at arvingene blir enige seg imellom om hvordan eiendeler og formue skal fordeles. Derfor er det viktig å fastslå hvem som er avdødes faktiske arvinger. Dersom arvingene skal gjennomføre et privat skifte, vil tingretten gi dem en skifteattest. Denne attesten vil gi arvingene råderett over den avdødes eiendeler.

Et privat skifte forutsetter at minst én arving overtar ansvaret for avdødes gjeld. Arvinger som ønsker skifteattest eller andre attester må fylle ut og undertegne på et skjema. 

Hvis arvingene ikke vil ta på seg  ansvaret for avdødes gjeld eller å fordele avdødes formue og eiendeler, kan tingretten på begjæring gjennomføre et offentlig skifte. Tingretten vil da oppnevne en bobestyrer til å forvalte boet. Som regel vil kontakten med arvingene bli opprettholdt gjennom bobestyreren. Når alle spørsmål vedrørende bobehandlingen er avklart (herunder salg av eiendeler, tvister, dekning av avdødes gjeld osv.), vil bobestyrer oversende saken til tingretten, som avslutter det offentlige skiftet med en kjennelse om utlodning (fordeling) til arvingene.

Er det arveavgift i Norge?

Fra 2014 er det ingen arveavgift i Norge. Du skal likevel som regel melde inn arv til Skatteetaten. 

Hos HelseNorge kan du finne informasjon om hvordan du takler sorg og sorgreaksjoner når du mister en nær.

I noen tilfeller kan du ha rett til pengestøtte hvis en du er nær dør.