Vónbjørt Vang

Svørt orkidé (“Svart orkidé”, ikke oversatt til norsk) er Vangs tredje diktsamling – og den hittil sterkeste. Verket tematiserer en mors sorg og bekymring over et barn som vokser opp og går sine egne veier – og muligens er i ferd med å komme på avveier. Spesielt er det følelsen av underliggende uro og maktesløshet over ikke å ha kontroll og kontakt lenger, om forbindelsen mellom mor og barn som i voksende fart endres og minskes etter hvert som barnet blir eldre. 

Verket fokuserer på dikterjegets kroppslighet, på moren som et uavhengig vesen som i kampen mot motløshet, bekymring og angst for å ikke kunne hjelpe eller nå inn til barnet sitt trenger kroppslig styrke. Dermed oppstår det også en leting etter en dualitet som kanskje ikke finnes, en lengsel etter å styrke seg selv, men samtidig ikke kunne slippe forbindelsen som eksisterer mellom forelder og barn. 

Gjennomgående i verket er metaforen om den svarte orkideen, om planteliv, det terapeutiske i hagearbeid og jorda som samtidig også forestiller underverdenen og mørket barnet forsvinner inn i. Denne vekselvirkningen mellom styrken i det kroppslige og det terapeutiske i hagearbeidet er en forlengelse av den før nevnte dualiteten: en leting etter det uavhengige og samtidig det forbundede. Hvor går grensen for hvor kroppene våre slutter og vår infiltrasjon i andre menneskers kropp og eksistens begynner? 

Vangs verk arbeider med flere lag av betydning og materialitet, der tekster, bilder og sitater fra andre verk flettes sammen i en kollasjaktig form. Bruken av fragmenter og visuelle elementer understreker det splittede og letende i morens erfaringer – forsøket hennes på å finne språk for det usigelige. Dermed setter Svørt Orkidé ord på samspillet mellom identitet og praksis: Hvem er moren når barnet distanserer seg? Og hvem er forfatteren når språket forstummer? 

Vónbjørt Vang (født 1974) er en interessant stemme på den færøyske litteraturscenen. 
Hun har tidligere gitt ut dikt og noveller i bøker og tidsskrifter. I 2011 kom den første diktsamlingen hennes, Millumlendingar, og i 2017 kom diktsamlingen Djúpini. Tekstene undersøker dype menneskelige relasjoner og ofte også hvordan disse forankres i tid og sted.  Sammen med Svørt orkidé utkom Úr loggbókunum, som på en personlig, reflekterende og poetisk måte setter ord på forfatterens skriveprosess.