Kirste Paltto og Laila Labba (ill.)

Kirste Palto og Laila Labba
Photographer
Kimmo Pallari og June Bjørnback
Kirste Paltto og Laila Labba (ill.): Jođašeaddji Násti. Ungdomsroman, Davvi Girji, 2019. Nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2021.

Jođašeaddji Násti (“Reisende Stjerne”, ikke oversatt til norsk) er en nordsamisk barne-og ungdomsroman som er skrevet av Kirste Paltto. Jođašeaddji Násti er en fortsettelse av boka Luohtojávrri oainnáhusat (“Opplevelsene ved Luohtojávrri”, ikke oversatt til norsk), som var nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris i 2017.

Tenk deg et barn som ser på stjernene og månen. Barnet ser at månen har øyne og munn. Hva finnes i verdensrommet, og hvordan er det egentlig på månen? Forfatteren klarer med teksten å skape fascinasjonen som barn har av verdensrommet, og stimulerer barns nysgjerrighet og evne til forundring over verdensrommets innhold. Ved hjelp av Gauri og Várbu sine gode råd, utforsker jordas barn (Ritni og Urbán) verdensrommet.

I boka Jođašeaddji Násti møter vi igjen brødrene Ritni og Urbán, på nye og underlige eventyr, som denne gangen utspiller seg i verdensrommet. En dag er Ritni og Urbán i lekeparken. Der oppdager Ritni en liten, blinkende ball som spretter opp og ned. Hva var det for et merkelig syn? Neste dag drar guttene tilbake til lekeparken for å lete etter ballen. Et blad brettes ut av den grønne ballen, og en grønnkledd gutt løper mot dem. Gutten heter Gauri. Han forteller at ballen er hans og Várbu sitt framkomstmiddel, og at den er tankenes, drømmenes og håpets stjerne. Den grønnkledde gutten spør Ritni og Urbán om de vil bli med den reisende stjernen. Brødrene foreslår å reise til månen, og slik starter reisen mot universet. På reisen møter de et troll med fire hoder og en månefisle. Trollet har mistet sine egne barn. Det ønsker derfor å ta Ritni og Urbán til seg som sine egne barn i verdensrommet. Hva skjer med brødrene når trollet foreslår å konkurrere? Hva er egentlig en månefisle, og hva skjer hvis noen tilfeldigvis ser månefislen i øynene? Dette skaper spenning og undring i fortellingen.

Trollet med fire hoder minner om trollet vi kjenner til i samiske fortellinger. Men denne gangen har trollet større og andre typer utfordringer enn tidligere. Det har nemlig mistet hjemmet sitt og er ensomt. Trollet forteller om sine barn som svever hjemløse i verdensrommet fordi en satellitt har ødelagt hjemmet deres. Med dette overfører Paltto trollet til en ny tid, som berører hele jordas befolkning. Barna må løse de ulike utfordringene med klokskap, oppfinnsomhet og gode evner til kommunikasjon.

Teksten vektlegger selvstendighet som en grunnleggende verdi. Barna må klare seg i møte med blant annet trollet, men med gode råd fra Gauri og Várbu klarer disse to barna til slutt å gjennomføre reisen.

Illustratøren Laila Labba tar oss med inn i en spennende verden, ved å skape et bilde av barna som sitter på ryggen til månefislen, og når de dansende jentene lyser som stjerner. Illustrasjonene framhever også trollets ulike ansiktsuttrykk med ulike grønne nyanser.

Teksten passer godt til barn i 8–13- års alderen, både når det gjelder innhold, språk og form. Språket er vakkert, poetisk og fargerikt.