Nordisk utvekslingsordning (NORUT)
Nordisk utvekslingsordning gir statlig ansatte en mulighet til å bli kjent med forvaltningen i et eller flere andre nordiske land enn hjemlandet. Utvekslingsstipendene fordeles, utbetales og rapporteres nasjonalt. Søkere bør derfor henvende seg til sine nasjonale kontaktpersoner.
Det årlige stipendbeløpet fordeles mellom landene og Færøyene, Grønland og Åland av en gruppe som består av en kontaktperson fra hvert land samt Færøyene, Grønland og Åland.
To viktige forutsetninger er at søkeren får beholde lønnen sin, og at vedkommende selv søker utvekslingsplass i et annet nordisk land.
Vanlig lengde på en utvekslingsperiode er 1–2 måneder, men det forekommer perioder på inntil 6 måneder.
På denne hjemmesiden kan du lese om hvilke generelle regler som gjelder for utvekslingsordningen, hva en kan oppnå med den, og myndighetens erfaringer med den. På hjemmesiden framgår det også hvilke myndigheter i de nordiske landene som kan gi mer informasjon om de nasjonale reglene som kompletterer de generelle reglene.
Nordisk utvekslingsordning gjør det mulig for ansatte i offentlig forvaltning, med støtte fra Nordisk ministerråd, å bli kjent med forholdene i de nordiske nabolandene ved å arbeide en kortere eller lengre periode i en annen nordisk forvaltning.
I tillegg til å utvikle det nordiske samarbeidet, de nordiske offentlige virksomhetene og deltakerne selv, er utvekslingsordningen mange ganger en naturlig fortsettelse i yrkeslivet for interessen og engasjementet for Norden som har oppstått hos deltakerne allerede i skoletiden, i videreutdanningen, i det faglige arbeidet og i senere år i praktikantarbeidet gjennom Nordjobb.
Den nordiske utvekslingsordningen har i nærmere tre tiår vist seg å fungere som idéformidler eller impulsgiver i mange av de virksomhetene den har blitt gjennomført i.
Nordisk ministerråd bidrar med et stipend på 18 000 DKK for hver tjenestemåned. Dessuten kompenserer Ministerrådet for reisekostnadene til og fra tjenestestedet.
Dersom tjenesten varer i minst seks måneder, kan det også kompenseres for reisekostnader for medflyttende familiemedlemmer og transport av nødvendig personlig innbo. I slike tilfeller kan deltakeren og dennes familie også innvilges en besøksreise hjem og tilbake.
Deltakeren må levere inn en rapport til sin hjemmemyndighet om erfaringer m.m. innen tre måneder etter avsluttet utvekslingsperiode.
De senere årene har det oppstått økt anerkjennelse av at reformeringen av offentlig virksomhet ikke bare kan hvile på egne erfaringer, men at impulser utenfra er minst like viktig. Hvis velferden skal kunne opprettholdes og videreutvikles, trengs det ideer som også er hentet fra andre land.
Internasjonale erfaringer har blitt en stadig viktigere del av arbeidet med å omorganisere og forbedre de offentlige forpliktelsene.
Utvekslingsordningen har fått større betydning gjennom dette. Den gir de ansatte innblikk i beslektede virksomheter i andre land i Norden fra innsiden, samt muligheten til å studere og arbeide praktisk med andre problemløsninger i et annet miljø enn det de arbeider i hjemme.
Likheter og ulikheter i de nordiske landene
Av flere grunner har de nordiske landene en fremtredende rolle i den internasjonale erfaringsutvekslingen.
Synet på samfunnets rolle har utviklet seg parallelt i Norden i flere århundrer. Gjennom felles lovverk, konvensjoner og avtaler gis de nordiske statsborgerne i dag stort sett lik rett til tjenester fra samfunnet i alle landene.
Men midlene som benyttes for å gi denne tjenesten, har ikke alltid vært de samme. Sammenligninger av kostnad og kvalitet som er utført de senere årene, viser ikke ubetydelige forskjeller mellom like virksomheter.
De kan for eksempel gjelde personalinnsats per tjenesteprestasjon, høyere eller lavere kostnader til arbeidskraft eller forskjeller i andre kostnader eller kvalitet.
Norden og det europeiske samarbeidet
Gjennom medlemskap i EU og EØS har det blitt mulig å få til sammenlignende studier mellom landene og tilgang til andre løsninger enn de tradisjonelle nordiske.
Dermed kan det nordiske samarbeidet få en ny og betydningsfull rolle i arbeidet med å overføre et generelt europeisk utviklingsarbeid til nordiske forhold.
Den nordiske utvekslingsordningen kan på en effektiv måte bidra til å utvikle et felles nordisk syn på mulighetene i Norden når det gjelder ideene som ligger bak det europeiske samarbeidet.
Gjennom utveksling får de enkelte landene i Norden mulighet til å være med i arbeidet med å gjennomføre og praktisere samarbeidets regler i de andre nordiske landene.
Det gjelder naturligvis spesielt EUs direktiver og arbeidet med å overføre dem til de nasjonale regelverkene.
Utvekslingsordningen blir, rett utnyttet, en fordypet studie av ideene og erfaringene som diskuteres i det internasjonale samarbeidet i Europa, innenfor Nordisk råd og i de mange yrkes- og fagorganisasjonene.
Bli bedre kjent med Norden
En annen faktor som gir nye perspektiver på behovet for et intensivert nordisk samarbeid mellom de nordiske myndighetene, er åpningen av Norden for andre kulturer gjennom innvandringen.
Mange av innvandrerne har søkt seg til de offentlige virksomhetene, men bærer av lett forståelige grunner ikke med seg det felles synet på disse, eller den følelsen for Norden og interessefellesskapet som er så karakteristisk for de nordiske forvaltningene.
En nordisk utvekslingsordning kan formidle kunnskap om Norden og det nordiske samvirket mellom de nordiske myndighetene og få vedkommende til å kjenne seg mer delaktig i det nordiske samarbeidet.
Det forekommer noen forskjeller i den nasjonale anvendelsen av de generelle reglene.
De landskoordinerende myndighetene har ansvar for det respektive landets informasjon om virksomheten.
Vil du vite mer, kan du henvende deg til kontaktmyndighetene eller deres hjemmesider om utvekslingsordningen.