28. Erna Solberg (Svar på replik)

Det viktigste vi gjør, er å minne om at hovedårsaken til at vi i 2015 kunne oppsummere at vi hadde nådd mange av tusenårsmålene, millenniummålene - bl.a. at vi hadde klart å halvere antallet mennesker som levde i absolutt fattigdom - var på grunn av land i Asia og andre land i utviklingsland som hadde trådt inn i den globale handelen og fått muligheten til å løfte de fattige i deres land inn i sikre jobber og ut av absolutt fattigdom. Det er ingen løsning for f.eks. internasjonal rettferdighet uten at man samtidig sørger for at flere kan delta i den internasjonale handelen.

Det som er en av utfordringene vi ser i verden i dag, er at vi har en økende ulikhet internt i mange land. Men vi har mindre ulikhet mellom land, og det er også viktig. Mange land har løftet seg utviklingsmessig. Mange land har kommet høyere opp på inntektssiden. Mye av det som skaper ulikhet, er den typen globalisering som er nå. Da er det veldig kortsiktig å svare på det - at vi nå opplever endringer i vårt samfunn - ved å si: nye handelshindringer.

Jeg tror det er viktig å understreke at en av grunnene til at dette kommer opp, er at vi ikke snakker om det. For det er lett å spille på å si: Nå skal jeg lage nye handelsbarrierer for å ta vare på disse arbeidsplassene; disse arbeidsplassene skal vi beholde i vårt land, og derfor må vi gjøre noe som verner dem. Det er det Donald Trump gjør i USA og vinner velgere på. Men det skjer i mange andre land også, at vi lager særlige regler rundt de spørsmålene, for det er ofte vanskelig å ha frihandel på områder hvor det er veldig organiserte interesser, f.eks. i alle de nordiske landene. Derfor gjør vi av og til det at vi også ser på våre egne prosesser, og hva vi selv gjør, kan være en viktig del.

Jeg tror på å fortelle om denne viktige lærdommen vi har: I 1989 besto den internasjonale verdens handel av ca. én milliard mennesker. Det var de som var deltakere i den frie handelen i verden. I dag består den av ca. fire milliarder av menneskene som er i verden, og den har altså løftet betydelige mange mennesker ut av absolutt fattigdom. Det har faktisk vært en gevinst.

Kortsiktige utfordringer må vi håndtere med andre tiltak enn f.eks. å lage handelshindringer. Noen av våre utfordringer er f.eks. å være tidlig på som politikere når det gjelder hva utfordringene vil være i en mer globalisert verden for vår befolkning. Derfor jobber vi bl.a. med kompetansepolitikk. Hvordan sørger vi for at folk lærer hele livet? Hvordan kan vi ta i bruk ny teknologi når vi er førti eller femti? Eller som jeg pleier å si: 57 år gamle damer er også i stand til å lære seg noe nytt. Jeg mener jeg gjør det hele tiden, og jeg har ikke tenkt til å gi meg, så da er det viktig å gjøre det fortsatt. Da må vi investere i den kunnskapen og kompetansen.

Det er egentlig våre svar på spørsmålet om hvordan vi verner vårt eget land istedenfor å bruke handelshindringer for å gjøre det, nemlig ved å ha en offensiv politikk for å være med på omstillingen og endringen som skjer når andre land i verden utvikler seg og derfor kanskje konkurrerer med oss på måter som vil bety endring i vårt land.