Dødsfall, arv og testament i Sverige

Kiste i rustvogn
Fotograf
Panyawat Auitpol / Unsplash
Få klarhet i alt fra dødsattest til seremoni i Sverige. Slik håndterer du begravelsesarrangement, gravferdsstøtte, dødsbo, arveregler, testament og økonomisk støtte samt reglene for transport av lik eller urne til og fra Sverige.

Tapet av en nærstående har praktiske og juridiske aspekter, og derfor er det avgjørende å forstå prosedyrer og lovgivning, hva du må forvente, og hvordan du skal håndtere de ulike aspektene ved situasjonen.

Denne artikkelen er både for deg som vil sikre familien din når du har gått bort, og for deg som skal planlegge en nærståendes siste reise.

Svensk lovgivning og rådgivning ved dødsfall

Svenske lover om dødsfall, arv og testament er til for å beskytte familiens interesser og respektere avdødes ønsker.

Tapet av en elsket er en utfordrende tid, men å ha klarhet rundt reglene for dødsfall, arv og testament kan lette byrden for deg og familien din. Gjennom en kombinasjon av respekt for loven og personlige ønsker kan du sikre at dine kjære beskyttes, og at dine ønsker blir oppfylt selv når du ikke lenger er til stede.

Hva skjer ved dødsfall i Sverige?

Det er viktig å vite hvordan dødsfall meldes og registreres i Sverige, hvilke roller leger, politi og Skatteverket har i prosessen, og hva du må være oppmerksom på hvis en nærstående går bort i Sverige.

Prosedyre og formaliteter ved dødsfall i Sverige

Når en person dør i Sverige, er det noen trinn som må følges for å håndtere situasjonen korrekt:

  1. Dødsattest: Hvis dødsfallet ikke skjer på sykehuset, må du kontakte en lege som kan konstatere dødsfallet og skrive en dødsattest (dödsbevis). Dødsattesten er nødvendig for å innlede rettslige og administrative prosesser.
  2. Melding og registrering av dødsfall: Når dødsfallet er konstatert, melder legen dødsfallet til Skatteverket og i noen tilfeller også til politiet. Skatteverket registrerer dødsfallet, og deretter kan du bestille dødsattesten med informasjon om arvinger (dödsfallsintyg).
  3. Begravelse eller kremering: Familien må bestemme om den avdøde skal begraves eller kremeres. Dette valget påvirker hvordan seremonien og påfølgende håndtering foregår. Ifølge gravferdsloven skal begravelse av kiste eller kremering skje i løpet av en måned etter dødsfallet. Etter det kan man vente opptil et år med å begrave urnen.
  4. Begravelsesarrangementer: Familie og venner samles vanligvis til en begravelsesseremoni, som kan være religiøs eller sekulær, for å dele sorg og minner.

Begravelse og gravferdsstøtte i Sverige

Det er viktig å ha en forståelse for begravelsesprosessen, valgmulighetene og reglene for gravferdsstøtte.

Hva må du gjøre?

  1. Kontakt begravelsesbyrå: Velg et begravelsesbyrå som kan hjelpe til med å arrangere begravelsen. De tar seg av formaliteter, planlegging og koordinering med kirken eller kapellet.
  2. Kontakt kirke: Hvis det er ønske om kirkelig begravelse, kontakter du den relevante kirken. De vil veilede deg gjennom planlegging av seremonien.
  3. Dokumenter og godkjenninger: Sørg for å ha avdødes personlige dokumenter klare, inklusive dødsattest og eventuelt testament. Begravelsesbyrået hjelper til med søknad om begravelsestillatelse og nødvendige godkjenninger.

I Sverige skal en begravelse eller bisettelse finne sted i løpet av en måned etter dødsfallet. Vanligvis arrangerer den avdødes pårørende eller verge begravelsen. Hvis avdøde har uttrykt ønsker, er det viktig å inkludere disse i planleggingen. For eksempel må du finne ut om avdøde ville ha en grav, askespredning eller urnenedsettelse i en minnelund.

Svenska kyrkans menigheter og pastorater er ansvarlige for begravelsesvirksomheten i Sverige, unntatt i Stockholm og Tranås, der kommunen har ansvaret. Alle som er folkeregistrert i Sverige, betaler en begravelsesvfgift hvert år. Begravelsesavgiften dekker blant annet utgifter til vedlikehold av kirkegårder, kremering og begravelse, men avgiften er ikke knyttet til enkeltpersoners begravelsesarrangementer.

Hvis avdøde var medlem av Svenska kyrkan, er begravelsesseremonien inkludert i kirkeskatten. Hvis avdøde ikke var medlem, kan man arrangere en seremoni i kirken hvis man betaler for det og det er i overensstemmelse med avdødes ønske.

Hvis avdøde heller ville ha en borgerlig begravelse i Sverige, kan begravelsesbyrået hjelpe deg med å arrangere en seremoni som ikke er religiøs, men som likevel er betydningsfull og respektfull. Borgerlige begravelser er populære i Sverige og gir mulighet for å ta avskjed på en personlig måte uten religiøse elementer.

Hvem betaler for begravelsen i Sverige?

Utgiftene til begravelsen dekkes normalt av avdødes eiendom eller forsikring, hvis det er midler til rådighet. Sørg derfor for å ta vare på kvitteringer for utgifter i forbindelse med begravelsen.

Hvis avdøde ikke har etterlatt midler til å dekke begravelsesomkostningene, kan det i enkelte tilfeller ytes økonomisk hjelp fra sosiale myndigheter. Dette er en økonomisk støtte som kan ytes til de pårørende eller personen som har tatt ansvar for begravelsen.

Du kan søke om økonomisk støtte hos kommunens sosialkontor. Kommunen kan yte bidrag til en enkel, men verdig begravelse og dødsannonse.

Det er dødsboets midler på dødsdagen og eventuelle inntekter etter dødsdagen som avgjør om det gis økonomisk støtte, og hvor mye som blir gitt. Størrelsen på støtten kan variere mellom kommunene i Sverige.

Hvis dødsboet betaler andre gjeldsposter etter dødsdagen, vil dette ikke bli kompensert av støtten. For å håndtere dette bør du som har ansvaret for boet, overveie å:

  • foreta en vurdering av midlene for å se om de er tilstrekkelige til å dekke begravelsesutgiftene
  • ikke betale regninger før du kontakter sosialkontoret
  • kontakte sosialkontoret før du bestiller begravelsen
  • si opp eventuelle autogiroer hos banken eller betalingsmottakeren
  • si opp faste overføringer hos banken

Når en person dør, går alle midler og gjeld personen hadde, til et dødsbo. Hvis avdødes gjeld er større enn midlene, kan ikke gjelden betales fullt ut. Arvingene arver ikke gjelden. Gjeld som ikke kan betales med midler fra dødsboet, skal avskrives.

Hvis du trenger hjelp til å håndtere et dødsbo eller har spørsmål om arvesaker med mer, kan det være nødvendig å kontakte en advokat som jobber med arvespørsmål.

Hva er et dødsbo, og hva gjør bobestyrer?

Samme dag som en person dør, overgår alt personen eide, avtaler og gjeld til et dødsbo. Et dødsbo er altså den avdøde personens formue og eiendeler, og det kan for eksempel bestå av hus, smykker og bil.

Et dødsbo opphører når arveskiftet er avsluttet, det vil si når avdødes eventuelle midler har blitt delt mellom arvingene.

De etterlatte må bestemme om de selv vil utføre booppgjøret eller få profesjonell hjelp, og de må finne ut om avdøde hadde spesielle ønsker om hvem som skulle håndtere booppgjøret.

Dette skal forvalteren av dødsboet (bobestyreren) gjøre:

  • Informere om dødsfallet
  • Planlegge begravelsen – begravelsen må finne sted i løpet av en måned
  • Sende booppgjøret til Skatteverket i løpet av fire måneder
  • Fastsette arveskifte og oppdeling av arv
  • Avslutte kontoer og si opp avtaler
  • Kontrollere at Skatteverket har den korrekte adressen
  • Fylle ut en inntektserklæring for boet senest 1. mai

Hva er et booppgjør?

Når en person dør, skal det foretas et booppgjør. Et booppgjør er en redegjørelse for den faktiske verdien av dødsboet – etter at gjeld er betalt og verdier solgt eller overlevert til arvingene.

Det er som regel de pårørende som forholder seg til behandlingen av boet og fordelingen av arven, men arvinger kan også få hjelp av et begravelsesbyrå eller en jurist. Bobestyreren (boutredningsman) får ansvaret for å sikre utarbeidelsen av et booppgjør (bouppteckning).

Etter booppgjøret skal:

  • det utføres et formuesoppgjør hvis avdøde var samboer og ikke gift
  • det fylles ut et arveskiftedokument hvis det er flere arvinger
  • booppgjøret sendes til Skatteverket senest fire måneder etter dødsfallet
  • en dødsattest med slektsutredning bestilles hos Skatteverket eller gjennom begravelsesbyrået

Skjema og brosjyre for boopgjør kan lastes ned fra Skatteverkets nettside.

Arv og arveregler i Sverige

I Sverige reguleres arv først og fremst av arveloven. Hvis avdøde etterlot seg et testament, skal tingsretten ha det. Hvis det ikke finnes noe testament, avgjør arveloven fordelingen av eiendeler og midler. Når en person dør, fordeles eiendommen vanligvis som følger:

  1. Omkostninger til booppgjør og skiftegebyr: Før arven kan fordeles, skal omkostningene til booppgjøret og skiftegebyret betales.
  2. Arveklasser: Arveloven deler opp arvinger i arveklasser. Den første klassen er avdødes barn og barnebarn. Hvis det ikke er noen i den første klassen, går arven til avdødes foreldre og søsken i den andre klassen, og så videre.
  3. Arverett og testament: Hvis det ikke finnes noe testament, følger arven arveloven. Men hvis avdøde har opprettet testament, skal dette følges. Testamenter skal opprettes skriftlig og være underskrevet og datert foran to vitner.

Hvis de etterlatte og testamentmottakere ikke kan bli enige, kan tingsretten peke ut bobestyrer.

Svenske arveregler

Svenske regler om arv finnes i den svenske arveloven, Ärvdabalken. Ärvdabalken inneholder reglene om arv når det ikke finnes noe testament.

Du kan lese de allmenne arvereglene på Sveriges domstolars nettside og på Skattverkets nettside.

Når en gift person dør, arver den etterlevende ektefellen før de felles barna. De felles barna må vente med sin arv til den andre av foreldrene også avgår ved døden. De felles barna har rett til etterarv og er derfor etterkommere til den først avdøde av foreldrene.

Hvis noen avgår ved døden uten å etterlate seg en ektefelle, partner eller registrert partner, har avdødes nærmeste pårørende rett til arv. Avdødes arveberettigede pårørende deles opp i arveklasser.

Hvis en svensk statsborger som bor i utlandet, ikke har opprettet testament og angitt at de ønsker å følge de svenske arvereglene i en internasjonal situasjon, vil den svenske arveloven (Ärvdabalken) ikke bli anvendt.

Arveavgift i Sverige

Sverige har ikke arveavgift.

Arveregler i internasjonale situasjoner

Når en person dør, er det myndighetene i landet der avdøde hadde sin bolig, som behandler dødsboet.

En svensk skifterett behandler bare et dødsbo hvis avdøde hadde sin bolig i Sverige – det vil si at personen hadde sitt permanente hjem i Sverige.

Nordiske arveregler

Reglene for arv og skifte er forskjellige fra land til land. De nordiske landenes arverett minner imidlertid i vid utstrekning om hverandre. Men det finnes forskjeller.

Du kan lese om arv og skifte i den nordiske Konvensjonen mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige om arv og dødsboskifte, og du finner lett forståelig informasjon om arv i internasjonale situasjoner på Swedenabroad.

Kontakt Skatteverket for å få mer informasjon om arv i internasjonale situasjoner.

Hvis du har en arvesak i utlandet, kan du benytte en lokal advokat.

EU-rettslige arveregler

I forbindelse med at verdens grenser har blitt mer flytende, har flere arver fått internasjonal tilknytning. EUs arveforordning sikter mot å forhindre dobbeltbehandling av arv og lette prosessen for alle involverte parter. Hvilken lov og hvilken domstol som gjelder for arven, bestemmes av reglene i arveforordningen.

Ifølge avtaler innenfor EU-retten skal loven i landet der avdøde var bosatt ved tidspunktet for dødsfallet, gjelde for hele arven. Med EUs arveforordning betyr dette at svensk lov anvendes på arven når din pårørende har avgått ved døden og var bosatt i Sverige.

Du finner informasjon i Lag om arv i internationella situationer (2015:417).

Europeisk arvebevis

For å dokumentere arven i andre EU-land er det mulig å få et europeisk arvebevis (europeiskt arvsintyg). Arvebeviset gjelder i alle EU-land unntatt Danmark og Irland.

Arvebeviset har som formål å lette prosessen både for arvinger og andre som er involvert i arvespørsmål, for eksempel bobestyreren (boutredningsman). Det kan bli relevant hvis man trenger å heve penger fra en konto i et annet land. I stedet for å vise et booppgjør eller lignende dokumentasjon er arvebeviset tilstrekkelig.

Les mer om europeisk arvebevis på Skatteverkets nettside.

Testament for svensker i utlandet

Det er viktig å opprette testament når du bosetter deg permanent i utlandet. I testamentet skal du presisere at svensk lov skal anvendes ved fordeling av arven, hvis du ønsker det.

Har du dobbelt statsborgerskap, kan du selv velge hvilken lov som skal anvendes. Det er imidlertid ikke mulig å velge et annet lands lov enn der du er statsborger.

Svenske testamentregler har visse formkrav for et testament. Et gyldig testament skal være skriftlig, ha to vitner som ser deg signere det, også være underskrevet av vitnene, og vitnene skal forstå at det dreier seg om et testament. Forsøk å være så detaljert som mulig i testamentet, der du skal ta høyde for eventuell arv og andre midler fra utlandet.

Hvis avdøde har skrevet testament, er det testamentet som gjelder i stedet for arveordenen. Imidlertid finnes det begrensninger som innebærer at avdødes livsarvinger (barn, barnebarn, og så videre) alltid har rett til en del av arven.

Å opprette et testament gir deg mulighet for å bestemme hvordan eiendommen din skal fordeles etter din død. Her er noen viktige punkter om testamenter i Sverige:

  1. Testament versus arvelov: Et testament gir deg mulighet for å avvike fra arveloven og gi arv til personer som normalt ikke ville være berettiget. Du kan også spesifisere ønsker om begravelse, vergemål for mindreårige barn, og så videre.
  2. Gyldighet: Et testament skal være skriftlig og underskrevet av deg foran to vitner. Vitnene skal også signere dokumentet. Datoen er viktig for å avgjøre hvilket testament som gjelder hvis det finnes flere versjoner.
  3. Endringer: Du kan endre testamentet ditt når som helst. Det er viktig å oppdatere det hvis det skjer endringer i ønskene eller livssituasjonen din.
  4. Registrering: I Sverige er det ingen mulighet for å registrere et testament hos en statlig myndighet som for eksempel Skatteverket. Sørg for å oppbevare det originale testamentet på et trygt sted.

Dobbelt statsborgerskap

For arvinger og testamentmottakere har EUs arveforordning forenklet håndteringen av ulike arvespørsmål som involverer flere land. Ifølge arveforordningen har en person som er statsborger i flere land, rett til å velge hvilket av disse landenes arveregler som skal anvendes på deres arv. Dette valget av lov kan inkluderes i testamentet ditt uansett hvor du oppretter det.

Hvis en EU/EØS-borger ikke velger et lands lov i testamentet sitt, aktiveres i stedet arvereglene i landet personen har avgått ved døden i eller har hatt nærmest tilknytning til.

En svenske som bor i et annet nordisk land, skal skrive et testament der det framgår at svensk arvelov skal gjelde, for å være sikker på at arven fordeles etter svensk lov.

Les mer om svensk testament på Domstolens nettside.

Dødsfall i utlandet

Når en svensk borger eller en utenlandsk borger som har været folkeregistrert i Sverige, dør i et annet nordisk land, rapporterer den utenlandske ambassaden eller konsulatet vanligvis dødsfallet til Skatteverket. Hvis dette ikke skjer, må de pårørende til den avdøde informere Skatteverket og Pensionsmyndigheten i Sverige hvis avdøde har mottatt pensjon fra Sverige.

Ambassaden i det aktuelle landet kan gi pårørende hjelp og støtte. Dette kan inkludere kontakt med lokale myndigheter, rådgivning om nødvendig dokumentasjon og registrering av dødsfallet.

Hvis en svenske dør i utlandet, kan ambassaden hjelpe med:

  • å skaffe informasjon om hendelsen fra lokale myndigheter
  • å gi råd om nødvendig dokumentasjon for hjemtransport av den avdøde
  • å gi råd om lokal begravelse
  • å registrere dødsfallet hos Skatteverket

Hvis det finnes en forsikring, assisterer forsikringsselskapets alarmsentral vanligvis med det praktiske i forbindelse med dødsfallet. De kan for eksempel betale for hjemtransport av avdøde.

Hvis det ikke finnes noen forsikring, kan ambassaden gi pårørende rådgivning om hjemtransport eller lokal begravelse på stedet. Disse omkostningene betales av pårørende. Ambassaden yter ikke lån til slike utgifter.

Transport av lik eller urne til og fra Sverige

Skjer et dødsfall i utlandet, er det de lokale myndighetene som fyller ut dødsattest. Deretter skal du som pårørende kontakte ambassaden eller konsulatet. Ambassaden eller konsulatet kan hjelpe til med råd og veiledning i forbindelse med eventuell hjemtransport av kiste eller urne.

Hvis avdøde ikke skal kremeres før transporten til utlandet, skal myndighetene utstede et såkalt likpass til avdøde. Passet sikrer at de helsemessige og administrative kravene til å transportere en avdød er oppfylt.

Ved transport fra Sverige til utlandet skal et likpass (passersedel för lik) utstedes av Skatteverket i Sverige. Ved transport til Sverige skal likpasset være utstedt av avsenderstatens ansvarlige myndighet. Det stilles særskilte krav til utformingen av kisten, som skal være tett og solid.

Det kan være veldig dyrt å få en avdød hjem i kiste, og derfor velger mange kremering i det aktuelle landet, for så å få urnen sendt til hjemlandet.

Likpass kreves ikke ved transport av aske til eller fra utlandet eller ved transport av lik innenfor Sveriges grenser. Du må imidlertid melde fra til Skatteverket hvis du skal innføre aske til Sverige, og du må bestille en følgeseddel (passersedel) hos Skatteverket for å føre aske ut av Sverige.

På Skatteverkets nettside finner du informasjon om å transportere lik og urne med avdødes aske til og fra Sverige.

Ytterligere informasjon ved tap av nære pårørende

Svenske myndigheter har laget en etterlatteguide for å gjøre det lettere for deg som har mistet en nær pårørende. Her finner du informasjon om hvilke ressurser som finnes i Sverige for å håndtere sorg og mulighetene for å få økonomisk støtte i forbindelse med dødsfall.

Guiden er designet for å gi klarhet og retning i en følsom tid da det kan være vanskelig å navigere gjennom de ulike aspektene ved dødsfall i Sverige.

Pensjon og økonomisk støtte til etterlatte

Når en ektefelle eller samboer dør, kan du i enkelte situasjoner ha rett til økonomisk støtte. Det er viktig at du undersøker hva som gjelder for deg:

  • Finn ut om du har rett til etterlattepensjon gjennom Pensionsmyndigheten.
  • Finn ut om du har rett til økonomisk erstatning fra gruppeforsikring gjennom avdødes arbeidsgiver.
  • Finn ut om du har rett til økonomisk erstatning fra forsikringer.
  • Finn ut om du har rett til boligstøtte fra Försäkringskassan. Du må selv søke om dette.
  • Finn ut om du som pensjonist har rett til botillegg for pensjonister fra Pensionsmyndigheten. Du må selv søke om dette.

Hvem skal du kontakte hvis du har spørsmål?

Du kan kontakte din ambassade, avdødes kommune eller noen av disse myndighetene for å få informasjon om hva som gjelder i din situasjon:

Spør Info Norden

Du kan fylle ut kontaktskjemaet vårt dersom du har spørsmål eller har støtt på hindringer i et annet nordisk land.

OBS! Hvis du har spørsmål om behandlingen av en konkret sak, søknad, eller andre personlige forhold, skal du kontakte relevant myndighet.

Info Norden er Nordisk ministerråds informasjonstjeneste. Vi viser vei til deg som vil flytte, jobbe, studere, søke støtte eller starte bedrift i Norden.