25 nordiske eksempler på bærekraftig endring med bioøkonomi

Bærekraftighetskriterier kan bygge veien videre

Nordisk bioøkonomipanel, Nordisk ministerråd og den danske tenketanken Sustainia har gjennomført en analyse av 25 bioøkonomi-case og vurdert deres økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige effekt. Eksemplene representerer mange ulike sektorer i de nordiske økonomiene som er avhengige av biologiske ressurser fra land og hav.

Bioressursene, eller bioøkonomien, spiller en stor rolle i de nordiske landenes nasjonale økonomier, enten det dreier seg om finske skoger, danske åkrer eller ressursene i havet.

“Bioressursene, eller bioøkonomien, spiller en stor rolle i de nordiske landenes nasjonale økonomier, enten det dreier seg om finske skoger, danske åkrer eller ressursene i havet,” sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær for Nordisk ministerråd.

De 25 casene eksemplifiserer de fire kategoriene som er identifisert av Nordisk bioøkonomipanel som sterke strategier i den nordiske bioøkonomien: erstatte, oppgradere, sirkulere og samarbeide.

Hvert case er vurdert på grunnlag av fem kriterier: bærekraftig bruk av naturressurser, teknologisk innovasjon, miljøfordeler, samfunnsnytte og innovasjon i forretningsmodeller.

“De fire bærebjelkene beskriver retningen som alle sektoer i bioøkonomien må bevege seg i,” sier Liv la Cour Belling, prosjektleder i Nordisk ministerråd. “Vi må erstatte ikke-bærekraftige ressurser, oppgradere bruken av biologiske ressurser i hele verdikjeden og sirkulere ressursene for å skape muligheter for fornyelse og gjenbruk. Det er en krevende oppgave, og vi kan bare lykkes dersom vi samarbeider.”

Vi må erstatte ikke-bærekraftige ressurser, oppgradere bruken av biologiske ressurser i hele verdikjeden og sirkulere ressursene for å skape muligheter for fornyelse og gjenbruk. Det er en krevende oppgave, og vi kan bare lykkes dersom vi samarbeider

Bioøkonomien leverer klimaløsninger

Kategorien “erstatte” dreier seg om mulighetene for å erstatte fossilbaserte og andre ikke-bærekraftige materialer med biobaserte materialer, ikke bare ved å skifte ut fossil energi og fossilt drivstoff, men også ved å produsere produkter med høyere verdi av biomasse.

Løsninger med tre som byggemateriale kan redusere CO2-utslippene med 50 prosent

Skogbrukssektoren tilbyr en mengde løsninger når det gjelder å erstatte fossilbaserte materialer. De fremhevede casene inkluderer bruk tre som byggemateriale, produksjon av avansert biodrivstoff av restmaterialer av tre og bruk av cellulose som erstatning for petroleumsbaserte tilsetninger.

Men det finnes også mulige erstatningsmaterialer i havet, slik som dyrket tang, som kan brukes som ingrediens i fiskefôr og for eksempel erstatte fargestoffer. En viktig fordel er at dyrket tang ikke bidrar til økt press på begrensede dyrkbare landområder.

Slike tiltak er eksempler på hvordan en kunnskapsbasert bioøkonomi kan tilby løsninger for å begrense klimaendringer ved å redusere avhengigheten av fossilt drivstoff og fossilbaserte råvarer.

Like viktig er at en bærekraftig styrt bioøkonomi leverer disse løsningene samtidig som den tilbyr verdifulle økosystemtjenester og uten å sette matvaresikkerheten på spill – enda en stor, global utfordring med befolkningsveksten som er beregnet for de neste tiårene.

 

Verdifulle produkter fra tidligere avfallsstrømmer

En annen grunnleggende prioritering i den nordiske bioøkonomien er å optimere bruken av biologiske ressurser og oppgradere overskuddsbiomasse til produkter og tjenester med høyere verdi.

Verdien av torskeskinn vil øke med 300 prosent fra dagens lave verdi

Den blå bioøkonomien er i forkant når det gjelder oppgradering av biomasse, produksjon av for eksempel funksjonell mat, fiskeolje og tilførsel fra tidligere avfallsstrømmer, og det er også innovativ utvikling innenfor landbruket, som for eksempel viser hvordan ernæringssupplementer kan produseres av sidestrømmer fra slakterier og fra melkeproduksjonen.

I tillegg presenteres case der det arbeides med å erstatte importert soyaprotein med dyrefôr med mer bærekraftige, lokalt produserte alternativer og en enzymbasert metode for å separere organisk avfall fra plast, glass og metall.

Sirkularitet for å eliminere avfall

Med hensyn til sirkularitet i bioøkonomien rettes søkelyset i katalogen mot eksempler på at det tas hensyn til bærekraftigheten i økosystemene og deres evne til å erstatte den årlige høsten av biologisk materiale.

Tang vokser raskt, og dyrkingen motvirker oksygentap i havet

Ett case som er verdt å legge merke til, er fra regionen Kemi-Tornio i finske Lappland, der man genererer 1,7 millioner tonn industrielle biprodukter og restmaterialer årlig fra for eksempel gruvedrift, metallproduksjon, cellulose- og papirindustrien, papproduksjonen og gjødsel- og kjemikalieproduksjonen.

Regionen har en tverrsektoriell tilnærming for å optimere bruken av disse biproduktene og sidestrømmene og tar sikte på å oppnå industriell symbiose og sirkeløkonomi i full skala.

Kategoriene “oppgradere” og “sirkulere” gjenspeiler behovet for at verdens befolkning skal redusere sitt materielle fotavtrykk og forbruk av naturressurser betraktelig, som beskrevet i FNs mål for bærekraftig utvikling.

Her er det viktig å tenke på at det ikke nødvendigvis er bærekraftig bare å bruke avfall og sidestrømmer i produksjonen – primærproduksjonen dette kommer fra, må også være bærekraftig for at den ønskede miljøeffekten skal oppnås.

Nordisk bioøkonomipanel går inn for fundamentale endringer i alle produksjonssystemer slik at avfallet og den negative påvirkningen på klimaet og miljøet kan elimineres helt.

Overgang til bioøkonomi på tvers av sektorer

Samarbeid på tvers av sektorer og mellom offentlige og private aktører som involverer industri, myndigheter og forsknings- og utviklingsinstitusjoner, er avgjørende for å skape en fremgangsrik bioøkonomi. Ett eksempel på slikt samarbeid er et strategisk innovasjonsprogram med sikte på å gjøre Sverige til en full bioøkonomi innen 2050.

Overgang til en ikke-karbonbasert økonomi med null avfall

Kategorien “samarbeide” beskriver også eksempler der lokale og regionale samfunn omfavner bioøkonomien for å generere nye inntektsstrømmer og arbeider for en overgang til ikke-karbonbasert økonomi med null avfall.

Slike case er utmerkede eksempler på den typen samarbeid mellom myndigheter, produsenter i hele verdikjeden og ikke minst ansvarlige forbrukere som vil være avgjørende i overgangen til mer bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre.

For å lykkes må vi ha mot til å tenke helt annerledes, finne nye løsninger og forenes på tvers av sektorer og involvere samarbeidspartnere vi aldri tidligere har forestilt oss å kunne arbeide med.

Strategiforslag ferdigstilt i 2017

Nordisk bioøkonomipanel arbeider for tiden med sitt forslag til en felles nordisk bioøkonomistrategi, som vil bli presentert i slutten av 2017 og signert av de nordiske samarbeidsministrene. Case-katalogen Nordisk bioøkonomi – 25 case for bærekraftig endring er et viktig ledd i utviklingen av denne strategien. Ifølge Hörður G. Kristinsson, leder for panelet, vil samarbeid og innovasjon på tvers av sektorer være avgjørende:

“For å lykkes må vi ha mot til å tenke helt annerledes, finne nye løsninger og forenes på tvers av sektorer og involvere samarbeidspartnere vi aldri tidligere har forestilt oss å kunne arbeide med.”

Les den nye utgivelsen:

• Nordic Bioeconomy – 25 cases for sustainable change