Andrzej Tichý

På omslaget til Andrzej Tichýs Händelseboken danser fire skjeletter i en uhyggelig danse macabre. Vi har sett dansen før: det er den senmiddelalderske allegorien om hvordan vi alle danser mot døden. I Andrzej Tichýs roman danses denne dødsdansen på forlatte lekeplasser og småtriste pizzeriaer i Malmö, men også på snuskete bordeller og grensestasjoner i Europa. 

Andrzej Tichý har alltid stått på de periferes og utsattes, på barnas side. Med Händelseboken forflytter han dem og fortellingene deres rett inn i sentrum. Språket er umedgjørlig – iblant grenser det til raseri – og uten å trøtne retter det hele tiden leserens oppmerksomhet mot underklassen, rasismen og hierarkiene i samfunnet. I stedet for en dramaturgisk kurve og et tydelig hendelsesforløp gir Händelseboken leseren en myriade av stemmer, noen navngitte, noen anonyme, noen historiske, noen oppdiktede, som alle får illustrere en brusten tid med en havarert medmenneskelighet som sitt fremste kjennetegn.

Bokas persongalleri er nærmest uoverskuelig. Geografisk graviterer romanen rundt bydelen Lindängen i Malmö, men det er en europeisk roman Tichý har skrevet, fylt med historiefragmenter fra kontinentets mange bakgårder. Kronologien er ikke helt tydelig, og stemmer faller inn i og ut av hverandre. Pronomen og subjekt blir rett og slett mindre viktige etter hvert. I stedet framtrer det et mangehodet og heterogent klagekor over samtidens akselererende dødsdans.

Leseren trekkes inn i en sju hundre sider lang sentrifuge av drevet og intens tekst som er umulig å legge fra seg. Formen skifter mellom lengre fortellinger, barnslige stilutkast, monologer, korte fragmenter og faktiske eller fiktive sitater og one-liners. Hverdag blandes med magisk realisme, banaliteter med dybde, tragedie med forløsende humor. Og Tichý er alltid lojal mot karakterene sine. Romanens engel Metatron får uttrykke det: “de som forvises, flykter, druknes og fengsles, og de som kues gjennom fysisk utmattende, mentalt drenerende og sjelelig begrensende arbeidsoppgaver, de er i virkeligheten hellige skapninger”.

Med Händelseboken viser Andrzéj Tichý at vi alle er tett sammenkoblet med hverandre; også når vi står foran avgrunnen, er erfaringene våre delbare. Denne akutte romanen opplyser oss om at det tross alt finnes et radikalt potensial og skjønnhet også i dette.

Andrzéj Tichý, f. 1978, er en av de absolutt viktigste stemmene i svensk samtidslitteratur. Han debuterte og slo gjennom i 2005 med Sex liter luft og har siden da blitt tildelt flere tunge priser og nominert til mange flere. Med Händelseboken utvikles forfatterskapet ytterligere. Tematikken er internasjonalt gyldig, og den risikofylte formen gjør noe helt eget og nytt med romansjangeren. Händelseboken er Andrzej Tichýs tiende bok, og dette er hans tredje nominasjon til Nordisk råds litteraturpris.