Anu Kaaja

Rusetti (”Rosetten”) er en virtuos, triptyklignende kollasjroman der det hedonistiske fortellerjeget tar med leseren på en grand tour i den europeiske kulturarven, på leting etter åndelige, fysiske og intellektuelle nytelser på museer, teknoklubber och kafeer. Fortellingen gjør bruk av tre ulike stiler: autofiktivt materiale, magisk realisme og kunstessayistikk. Den forener letthet og alvor, nytelse og lidelse, tenkning og lek.

I romanen føres det surrealistiske samtaler med gjenstander, og livets porøshet utforskes ved å reflektere det mot vennskap og relasjoner. Leseopplevelsen er en estetisk nytelse, og den stadig nærværende rosetten – bow row rococo – fungerer som et symbol med en skjønnhet uten mening som viser maktutøvelsen i samfunnet. 

Det funderes over menneskets relasjon til gjenstander på en sprudlende sanselig måte, og i fortellingene blir mennesker tingliggjort og ting menneskeliggjort. Det metaforiske overflødighetshornet  kan leses enten som essayistikk eller et tidsbilde der traumatiserende kjærlighetsrelasjoner krysses med teknofesters ekstase, eller som begge deler. Gjennom henførende gjenstander og kunst – Dürers Unge hare! De heteste renessanseguttene! De mest dramatiske barokke stillebenene! – behandles også vanskelige temaer: konflikten mellom bohemsk hedonisme og underkastelse, ulikhet og en verden preget av røverkapitalisme og folkemord. "Skjønnhet krever utnyttelse, krever skjønnhet utnyttelse?" I møte med kunsten glemmer man alt dette.

Anu Kaaja (f. 1984) er manusforfatter og kritikerrost forfatter. Hun har en Master of Arts fra University of Salford og har også gått skribentlinjen på utdannings- og kultursenteret Kriittinen korkeakoulu. For sin forrige roman Katie-Kate (2020) mottok Anu Kaaja Kalevi Jäntti-prisen. For debuten, den surrealistiske novellesamlingen Muodonmuuttoilmoitus (2015), fikk hun Jarkko Laine-prisen.