Klaus Høeck: Legacy
Nomineringsutvalget innstiller Klaus Høecks diktsamling Legacy til Nordisk råds pris. Diktsamlingen står markant i dette årets litteratur med sin unike poetiske form og sitt overflødighetshorn av stilarter, stemninger, synsvinkler, motiver og temaer. Verket er den foreløpige kulminasjonen på Høecks forfatterskap, som ble innledet for et halvt århundre siden, i 1966, og som med en lang rekke storverker i mange tiår har vært et av de viktigste i moderne dansk litteratur.
Tittelen Legacy (ettermæle/arv) peker på at det i det 592 sider lange, monumentale verket dreier seg om tilbakeblikk på et langt liv og på dikterens forhold til slekt, partnere, venner og dikterkolleger. Kompositorisk er diktsamlingen oppbygd av tre lange avsnitt med titlene, ”Facebook/Selfies”, ”Instagram” og ”Linkedin/Updates”. Av disse gjennomskriver det første et familiealbum og det siste dikterens forfatterskap, mens midtdelen omfatter iakttakelser fra hverdagen, filosofiske refleksjoner, erindringsfragmenter, absurdistiske gags og biske kommentarer til samtiden. I det hele tatt er Høecks varemerke at alt inkorporeres i hans diktsamlinger, og hans poesi spenner fra høyttidelige besyngelser til vrengende remser, fra poetologiske resonnementer til sansninger fra dagligdagen, og fra originale refleksjoner til uforlignelige humoristiske innfall. Legacy er et fremragende eksempel på en estetikk der man opponerer mot at ”et digt går op” og blir ”et lil / le skrin af smukke ord og / rammende bille / der”.
Fascinasjonskraften i Høecks poesi er ofte overveldende når det slår gnister mellom elementer som ikke normalt forbindes med hverandre. Den sporadiske iakttakelsen og de store eksistensielle perspektivene, det stygge og det vakre, og det prosaiske og det høytidelige forener seg i Høecks dikt, der de unike versene med 5 og 7 stavelser virker enigmatiske og innbydende på én gang, så man suges gjennom mylderet av sprengte haiku-sonett-aktige strofer.
Høecks poesi handler om alt. Det finnes dikt om poesi, sport, politikk, kunst, mat, sprit, sykdom, kjærlighet, død, religion, sjakk, katter, venner, arbeid, klær og hagebruk – for bare å nevne noen enkelte emner. Og oftest blandes emnene på overraskende vis. Et vidunderlig filosofisk dikt sammenkobler datateknologi, sjakk og poesi på følgende måte: ”computeren har / ændret skakkens filoso / fi fra en roman / tisk æstetik til / en dynamisk der viser / sig ved at såkaldt / grimme træk (som in / gen ville have drømt om) / vinder – kunne man / tænke sig at det / samme gælder for kunst / i almindelighed”. Et annet dikt assosierer fra et gammelt foto til personlige refleksjoner over livet som helhet: ”hvordan gik det så / derinde bag sølvrammen / og glasset (snavset / af støv og flue / lort men ikke revnet el / ler knust) klarede / jeg variatio / nerne eller snublede / jeg på parketgul / vet? – helt ærligt jeg / ved det ikke rigtigt men / jeg fik ingen børn.” På denne måten spenner Klaus Høecks mesterlige samling over hele tilværelsen med dens mangfoldighet av stilarter, stemninger, synsvinkler, emner og holdninger.