Lotta Lotass

Lotta Lotass har de siste tjuefem årene dyrket et egenrådig forfatterskap der hun aldri har veket unna for alvoret og det ikke alltid så tidsriktige fordringsfulle. Hennes sterke integritet viser seg i tekster som stadig overrasker i valg av tematikk og estetikk, og der utgivelsesformene viser mot og nytenkning. Det er derfor helt på sin plass at en av årets store litterære hendelser i Sverige er en tilsynelatende uanselig, grå diktsamling gitt ut på mikroforlag og med noe så lite tidsriktig som historiske hærførere i sentrum: Caesar og Alexander, Aias og Akilles. 

Her framstår ikke disse fire krigerne som de heltene de så ofte har fått være. I stedet er de forvirrede og usikre og står fast i et nå som for oss lesere har gått tapt for lenge siden gjennom historieskriving, fabulering, glemsel og konstruert hukommelse.

Likevel er det ikke de som er diktsamlingens egentlige anliggende. Lotass interesserer seg ikke nevneverdig for de historiske slagene som de geografiske navnene Rubicon, Issos og Troja aktualiserer, men for spørsmål om forgjengelighet og evighet, om hvordan historieskrivingen og diktene skriver fram og samtidig skygger for verden. Caesar og Alexander vet ikke hvordan det skal gå – men de bryr seg om historiens dom. I effektive, nærmest formfullendte vers kjennetegnet av en halsstarrig fallende gange – som minner om eposenes heksameter – gjør Lotta Lotass det enkelte mennesket til midlertidig besøkende i en verden som ikke bryr seg om dette mennesket, hva det enn måtte hete. Lotass’ dikt vitner om forfatterens fortrolighet med alle språkets muligheter, og rommer ekko fra en lang europeisk dikttradisjon. Plutselig blir det tydelig hvordan de klassiske fortellingene fortsatt kan være produktive og gyldige – på måter vi ikke ventet oss.

I Rubicon / Issos / Troja forflyttes leseren til steder og tidspunkter i historien som gjennom historieskriving og en stor mengde fiksjonaliseringer nesten har blitt uvirkelige eventyr: morgenen da Caesar skal krysse Rubicon, Alexanders slag mot perserne ved Issos og den trojanske krigen som kanskje har skjedd, kanskje ikke. Avslutningens steiner framtrer som viktigere enn en tradisjon av historieskriving som har elsket slag. Også krigsherrer glemmes til slutt. 

Rubicon / Issos / Troja viser Lotta Lotass’ store mot som poet: Hun velger noe tilsynelatende slitt og betrakter det fra et helt nytt og eget perspektiv. Dermed gir hun ny næring til en litteraturhistorie som trenger det sårt. Denne samlingen vitner også om et lyrisk håndverk av en kvalitet vi sjelden ser. 

Lotta Lotass (f. 1964) er en av Sveriges mest respekterte forfattere. Hun arbeider gjerne på tvers av samtidens sjangerkonvensjoner. Felles for alle hennes verk er evnen til å ta vare på språkets musikalitet og eufoniske potensial. Lotass debuterte skjønnlitterært i 2000 med romanen Kallkällan og har siden skrevet flere romaner, diktsamlinger, dramaer og hørespill; publikasjonslisten rommer et førtitall punkter, ikke alle helt enkle å sjangerbestemme, en del publisert i vakkert trykk, annet som elektronisk tekst. Blant hennes mange litterære priser bør nevnes Samfundet De Nios Särskilda Pris, Sveriges Radios Romanpris og Borås Tidnings Debutantpris. I 2006 ble romanen Skymning: gryning nominert til Nordisk råds litteraturpris. Lotass er også litteraturvitenskapelig forsker: I 2002 disputerte hun på en avhandling om Stig Dagerman, og gjennom sitt arbeid med nettstedet Litteraturbanken har hun arbeidet for å gjøre historisk svensk litteratur allment tilgjengelig. Hun ble valgt inn i Svenska Akademien i 2009, men søkte om og fikk innvilget avskjed da det ble mulig i 2018.