Marry Ailonieida Somby og Biret Máret Hætta (ill.)

Den ett år gamle reinkalven Bizi er ute og lukter på krøkebær i moselyngen da han blir klar over at litt lenger unna er det større og finere bær. Samtidig høres det sterke lyder bakom trærne, og før han aner det, ligger han hjelpeløs på bakken. Han møter et kjempestort reinsdyr som puster og peser med tunga hengende ut av den store munnen. Det er den konkurranseglade reinen Šuvun, med dårlig tid. Šuvun og lille Bizi løper om kapp, men det er helt umulig for den lille reinkalven å løpe fort nok. Bizi lærer at man må ta seg tid til å hvile, puste ut med tunga og øve masse. Selv lurer han på om det går an å spise en gullmedalje og hva man bruker den beste tiden til om man vinner.

Historien i Čerbmen Bizi – Girdipilohta (Reinkalven Lille Bizi – den flygende pilot, overs. Marry Áilonieida Somby) handler om den lille reinkalven som til slutt forvandler seg til en flygende pilot. Han møter reinsdyr på sin vandring og leting etter sin mor, simla, og hennes kjærlighet. Møtet med reinsbukken gjør Bizi klar over at reinsbukkene har en annen måte å vise styrke på enn simlene. Reinsbukken sår tvil om Bizis far, og plutselig føler han seg så foreldreløs. Bizi møter flere rein på sin vei: filmstjernereinen, turistreinen og gullsimla. Alle reinsdyrene etterlater noe kunnskap av forskjellig slag til Bizi. Den lille reinkalven forvandler seg til en flygende pilot, og lykken er stor da han finner sin mor og finner ut at mor er glad i han likevel.

Språket er lett å forstå, samtidig som det har dette ubestemmelige sterke tradisjonelle i sitt budskap fra det urgamle siidasamfunnet. En særegen måte å overlevere kunnskap på fra en generasjon til en annen. Selv om historien har overdådig fiksjon, så har den lag på lag med viktig kunnskap til kommende generasjoner over hele verden: lykken finnes nærmere deg enn du tror, kan man spise gull?, borte bra, men hjemme best. De fiktive navnene på karakterene i historien er nær knyttet til de tradisjonelle betegnelsene på reinsdyr. Sammenlagt er språket visuelt og enkelte steder poetisk.

Bokens illustrasjoner følger faste fargenyanser. Illustrasjonene styrker tekstens innhold, særlig er det en styrke at disse er akvareller og lyse i fargesettet. Illustrasjonene tar aldri oppmerksomheten bort fra historien. De forskjellige reinsdyrene markeres genimessig med enkle og forståelige rekvisitter som stort ur, forskjellige farger på hornene, Rolex-ur og smykker. Det blir dermed morsomt å følge med på karakterenes påfunn.