Arndís Þórarinsdóttir

Álfur trener turn og er en utrolig god venn, en fantastisk sønn og verdens beste storebror. Til å begynne med ser ingenting ut til å kunne trekke ham ned – ikke engang tyngdekraften er et problem for ham når han svinger seg i ringene. Men når Álfurs foreldre i tide og utide begynner å diskutere om lillebror Eiki har autisme, oppstår det sprekker i verdensbildet hans, og han lengter tilbake til tida da de var «bare en vanlig familie».

Kollhnís («Kollbøtte», ikke gitt ut på norsk) er en original og slagkraftig roman om et vanskelig tema der en upålitelig fortellers snevre synsvinkel bestemt og dristig leder leseren framover.Etter hvert som fortellingen  skrider fram, begynner leseren å mistenke at Álfurs forestillinger ikke er helt til å stole på. Arndís Þórarinsdóttirs disiplinerte fortellerstil viser på en kunstferdig måte, med innslag av humor og kjærlighet, hvordan fortellerens sterke følelser forvrenger hans syn på menneskene han beundrer.

Slik Álfur ser det, er han alene om å stille opp for lillebror Eiki, ettersom han anstrenger seg for å lære ham hva man gjør for å være en vanlig gutt, mens både mamma og pappa har gitt opp. Álfur drysser kakestrø på maten til Eiki for å få ham til å spise, og bruker i bunn og grunn samme metode på seg selv i sine forsøk på å skjule den ubehagelige smaken av alt han ikke forstår. «Jeg tenker på hvordan det hadde vært hvis alle som var der, hadde trodd at Eiki var autistisk. Da ville de sett på lillebroren min og sett noe helt annet enn han selv.Alle ville sett et funksjonshinder ... Ingen ville sett Eiki.» Til tross for at Álfur selv er et barn, har han et sterkt behov for å ta ansvar for dem han er glad i. Spesielt lillebror.

Fortellingen er full av humanitet og kjennetegnes av en dyptgående omtanke for hovedtemaet, det vil si autisme og dens ledsagere i form av kompliserte utfordringer for både nær familie og individet selv. Kollhnís beskriver en sammensatt og komplisert familiedynamikk og løfter fram smertefulle følelser og skadelig atferd som ofte oppstår mellom dem som står hverandre nær, men som sjelden tas opp i islandsk barnelitteratur.

Avstanden som er skapt mellom Álfur og foreldrene hans på grunn av at han fornekter Eikis diagnose, blir enda større når han begynner å besøke Harpa, som ikke bare er tanta hans, men også et forbilde som turner. Hun bor i gata ved siden av, men foreldrene oppfører seg som om hun ikke finnes, og derfor holder Álfur det hemmelig at han har begynt å omgås henne. Harpa viser seg så å ha et narkotikaproblem, noe som fører til at Álfur dras inn i et truende, men samtidig realistisk hendelsesforløp.

Arndís Þórarinsdóttir behandler med stor respekt sjokket et menneske opplever når verdensbildet snus opp ned og alle tanker om framtiden må tilpasses en ny virkelighet. De stygge ordene og fordomsfulle holdningene som rommes i boka, vekker sterke følelser hos leseren, men gjør samtidig veien til aksept mer overbevisende. Et effektivt bilde tegnes opp av Álfur der han «gir opp» for diagnosen på samme måte som foreldrene har gjort. Vi får bevitne hvordan han, i eget tempo, bygger opp motet til å se virkeligheten i øynene og lære seg å sette pris på sin vanlig uvanlige familie.

Arndís Þórarinsdóttir (f. 1982) er forfatter og poet og har skrevet mange populære barnebøker. Hun har blitt tildelt en rekke priser og blitt nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris. Kollhnís fikk den islandske litteraturprisen i kategorien barne- og ungdomslitteratur i 2022.