Peter F. Strassegger

Aleksander bor i et ubenevnt land i Sør-Europa. Han har alltid vært et vanskelig barn. Helt fra han var liten gutt, har det vært noe med blikket hans, har moren fortalt ham. Noe fremmed og skremmende. Som barn kunne han også ha sterke sinneutbrudd, ødelegge ting og plage smådyr. En gang drepte han en hamster. Gjentatte ganger blir han tatt med til legen, men legen sier at alt er normalt.

Alvoret slår inn da Aleksander, i en slåsskamp, river ut det venstre øyet til David, en medelev som har mobbet ham over lengre tid. Aleksander blir utvist fra skolen. Foreldrene bestemmer seg for at familien skal flytte til mors hjemland, Norge. Mor er gravid, og Aleksander skal få en lillesøster.

Aleksander er sint. Sint på sine bekymrede foreldre, den ufødte søsteren og plageåndene på den nye skolen. Sinnet uttrykkes gjennom rå brutalitet og fysisk kamp. Mann mot mann. Aleksander er hærfører, ikke bare for seg selv, men også for andre som opplever utenforskap. Han kjemper en kamp for å overleve. Kreve sin rett. Få være i fred. Men bak den harde rustningen gjemmer det seg også andre følelser: et behov for trygghet, et ønske om å finne sin plass i verden, og bli sett og anerkjent for den han er.

Aleksander den store er en medrivende roman med mye undertekst, kompromissløst fortalt fra en tenåringsgutts synsvinkel. Språket er enkelt, nakent og usentimentalt, komposisjonen stram. Aleksanders antisosiale personlighetstrekk blir ikke sminket vekk eller bortforklart, ei heller demonisert. Historien fremstår troverdig i sin psykologiske kompleksitet, hvor ondt og godt ikke utelukker hverandre, men tvert imot kan være to sider av samme mynt.

Slutten av romanen gir håp om endring og lysere tider for Aleksander. Å overgi seg kan også være en seier.

Peter F. Strassegger (f. 1984) er psykolog. I 2012 fikk han Tarjei Vesaas’ debutantpris for voksenromanen Stasia. Aleksander den store er hans første bok for ungdom, og den er nominert til U-prisen, ungdommens egen litteraturpris.