Den nordiske passkontrolloverenskomsten

Vær oppmerksom på at denne teksten ikke er en offisiell versjon, og at den ikke skal brukes i juridisk sammenheng. Nordisk ministerråd tar ikke ansvar for eventuelle feil i teksten.

___________________

Preamblet til overenskomsten den 12. juli 1957

De kontraherende stater

som har funnet det ønskelig å skape en friere samferdsel mellom de nordiske stater,

som tidligere har innført fullstendig passfrihet for statsborgere i de nordiske stater,

som er enige om å tillate utlendinger å reise direkte fra en nordisk stat til en annen sådan stat over et godkjent grenseovergangssted uten å være undergitt passkontroll og som i det vesentlige vil streve etter å anvende viseringstvang i samme omfang og som vil søke å etablere en likeartet praksis når det gjelder meddelelse av visering for forretnings-, studie-, turistreiser og lignende kortvarige reiser,

er blitt enige om følgende:

De kontraherende stater er blitt enige om følgende tillegg til overenskomsten av 12. juli 1957 mellom Norge, Danmark, Finland og Sverige om opphevelse av passkontrollen ved de internordiske grenser (nedenfor kalt passkontrolloverenskomsten), som Island sluttet seg til 24. september 1965.

Regjeringene i de kontraherende stater er blitt enige om følgende endringer i overenskomsten av 12. juli 1957 om opphevelse av passkontrollen ved de internordiske grenser.

De kontraherende stater,

som ved overenskomst av 12. juli 1957 mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige har opphevet passkontrollen ved de internordiske grenser (nedenfor kalt Overenskomsten om passkontroll), som Island sluttet seg til 24. september 1965, og som er endret ved overenskomst av 27. juli 1979, samt overenskomst av 2. april 1973 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om tillegg til Overenskomsten om passkontroll av 12. juli 1957,

som i henhold til Protokoll om integrering av Schengen-regelverket i Den europeiske union til Amsterdam-traktaten undertegnet den 2. oktober 1997 skal gjennomføre et nærmere samarbeide innenfor rammene av Den europeiske union, eller som den 18. mai 1999 undertegnet en avtale med Den europeiske union om tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket, som tar i betraktning at det er behov for å presisere anvendelsen av enkelte bestemmelser i Overenskomsten om passkontroll av hensyn til de nordiske landenes deltakelse i Schengen-samarbeidet, er blitt enige om følgende tillegg til Overenskomsten om passkontroll:

Med utlending forstås i denne overenskomst enhver som ikke er statsborger i Norge, Danmark, Finland eller Sverige.

Med nordisk stat forstås i denne overenskomst Norge (unntatt Svalbard og Jan Mayen), Danmark (unntatt Grønland og Færøyene), Finland og Sverige.

Med nordisk yttergrense forstås i denne overenskomst:

a. landegrense mellom nordisk stat og ikke-nordisk stat,

b. flyplass i nordisk stat som har regelmessig flyforbindelse med ikke-nordisk stat,

c. havn i nordisk stat som har regelmessig båt- eller fergeforbindelse med ikke-nordisk stat,

d. havn og flyplass i nordisk stat som har ikke-regelmessig anløp av skip eller luftfartøy fra ikke-nordisk stat eller fra hvilken skip eller luftfartøy avgår til ikke-nordisk stat.

Hver av de kontraherende stater skal foreta passkontroll av innreisende ved sine nordiske yttergrenser.

En kontraherende stat avgjør i hvilken utstrekning passkontroll av utreisende skal finne sted ved dens nordiske yttergrenser.

Hver av de kontraherende stater skal anvende kontrollkort (innreisekort) som hjelpemiddel ved innreisekontroll med:

a. utlendinger som er viseringspliktige i noen av de kontraherende stater såfremt denne krever kontrollkort, b.utlendinger som av en kontraherende stat i forbindelse med beslutning om utvisning har meddelt forbud mot å vende tilbake dit uten særskilt tillatelse.

___

Ny ordlyd 1979.

Innreisekortet skal beholdes av innreisestaten. Har utlendingen fått tilstått visering til en annen nordisk stat, skal kopi av kortet sendes denne stat.

___

Ny ordlyd 1979.

Dersom en kontraherende stat vil oppheve eller innføre visumtvang i forhold til ikke-nordisk stat eller foreta andre vesentlige endringer i sine viseringsavtaler med ikke-nordisk stat, skal førstnevnte stat på forhånd underrette de øvrige kontraherende stater om de påtenkte tiltak, dersom ikke tvingende grunner gjør det nødvendig straks å gjennomføre tiltakene.  I så fall skal de øvrige kontraherende stater underrettes snarest mulig etter gjennomføringen.

Hva som ovenfor er anført skal også gjelde innføring av andre generelle bestemmelser angående utlendingers inn- og utreise samt opphold i vedkommende stat.

Hver kontraherende stat skal kreve at visumfri utlending, som ønsker å oppholde seg i vedkommende stat utover 3 måneder etter at han er innreist i nordisk stat fra ikke-nordisk stat, søker oppholdstillatelse i den nordiske stat der han befinner seg ved utløpet av 3-månedersfristen.

Har utlending fått oppholdstillatelse i en nordisk stat, er denne bare gyldig for opphold i vedkommende stat.  Så lenge oppholdstillatelsen er gyldig skal de øvrige kontraherende stater, der utlendingen er visumfri, tillate ham å oppholde seg uten oppholdstillatelse i vedkommende stat for et tidsrom av 3 måneder.  Dette gjelder ikke dersom utlendingen har til hensikt å oppholde seg i staten utover denne tid eller dersom han der vil søke eller motta arbeide eller drive selvstendig næringsvirksomhet og det etter vedkommende stats lovgivning kreves at oppholdstillatelse søkes tidligere enn ved 3-måneders fristens utløp.

Ved anvendelse av reglene i første ledd skal den oppholdsfrie tid regnes fra og med innreisedagen, dog således at dersom utlendingen før sin siste innreise tidligere har hatt opphold i nordisk stat, skal tiden for utlendingens opphold i nordisk stat i løpet av 6 måneder før hans siste innreise trekkes fra den oppholdsfrie tid.

Ved anvendelsen av reglene i annet ledd skal den oppholdsfrie tid regnes fra og med innreisedagen i vedkommende stat; dog således at dersom utlendingen før sin siste innreise tidligere har hatt opphold i denne stat, skal utlendingens opphold i samme stat i løpet av 6 måneder før hans siste innreise trekkes fra den oppholdsfrie tid.

De kontraherende stater bør avvise ved sine yttergrenser enhver utlending:

a. som ikke har gyldig pass eller annet legitimasjonspapir som av vedkommende myndigheter i de kontraherende stater er godtatt som pass,

b. som mangler nødvendig innreise- eller arbeidstillatelse i innreisestaten eller i den eller de øvrige nordiske stater som utlendingen har til hensikt å besøke,

c. som må antas ikke å ha tilstrekkelige midler til å oppholde seg i den eller de kontraherende stater hvor han akter å oppholde seg, samt for sin hjemreise,

d. som må antas ikke å ville ernære seg på ærlig måte,

e. som tidligere er dømt til frihetsstraff og som kan antas å ville komme til å begå straffbar handling i nordisk stat, eller som på grunn av sin tidligere virksomhet eller av andre grunner kan fryktes å ville drive sabotasje, spionasje eller ulovlig etterretningsvirksomhet i noen av de kontraherende stater,

f. som er oppført i noen av de kontraherende staters fortegnelser over utviste utlendinger.

For øvrig kan enhver utlending avvises, som antas av andre grunner ikke bør gis tillatelse til å reise inn i en eller flere av de kortraherende stater.

Bestemmelsene i punkt b. til f. gjelder ikke utlending som akter å reise til en kontraherende stat for hvilken han har innreisetillatelse eller oppholdstillatelse som gir ham rett til å reise inn dit.

Bestemmelsene i artiklene 2 og 6 får ikke anvendelse på utlendinger som kommer fra en ikke-nordisk stat som mannskap på et fartøy.  Dog skal en utlending som ankommer fra en ikke-nordisk stat som mannskap på fartøy og avmønstres i en nordisk stat, innreisebehandles i overensstemmelse med artiklene 2 og 6.

Hver kontraherende stat har rett til å bestemme at en sjømann uten særskilt tillatelse kan oppholde seg i land under fartøyets vanlige opphold i en havn.

De i denne artikkel gitte bestemmelser får tilsvarende anvendelse på personer tilhørende luftfartøys utenlandske mannskap.

___

Ny ordlyd, 1. ledd 1979.

En kontraherende stat har rett til ved sin grense til en annen nordisk stat å foreta stikkprøvekontroll.

Dersom det anses nødvendig for å forhindre en omfattende ulovlig innreisevirksomhet som følge av forskjeller i de kontraherende staters viseringsbestemmelser, kan en kontraherende star. dessuten også foreta passkontroll ved grensen til en annen nordisk stat.  Beslutningen om en slik kontroll må i hvert enkelt tilfelle treffes med gyldighet for høyst seks måneder.

Dersom en kontraherende stat foretar passkontroll etter 1. ledd, skal det kunne pålegges en utlending å vise sitt pass og gi de opplysninger som ønskes.

Treffer en kontraherende stat beslutning om å foreta passkontroll ved grensen til en annen nordisk stat i overensstemmelse med 1. ledd, 2. og 3. punktum, oppheves tilbaketagelsesplikten etter artikkel 10 for den annen nordiske stat for personer innreist i en slik periode.

Hver kontraherende stat kan ved grensen til en annen kontraherende stat avvise enhver utlending som ikke har tillatelse til å reise inn i vedkommende stat.

___

Ny ordlyd 1979

Kontraherende stat skal ikke tillate utlending som er utvist fra en annen kontraherende stat å reise inn uten særskilt tillatelse.  Slik tillatelse kreves dog ikke om en kontraherende stat vil transittere en utlending gjennom en annen kontraherende stat dersom utlendingen er blitt utvist fra førstnevnte stat.

Har utlending som er utvist fra en nordisk stat, oppholdstillatelse i en annen sådan stat, er denne stat pliktig til på anmodning å motta utlendingen.

Hver av de kontraherende stater forplikter seg til å ta tilbake utlending som i overensstemmelse med artikkel 6, punkt a. og punkt b., for så vidt angår innreisetillatelse, og punkt f. burde ha vært avvist av vedkommende stat ved dennes yttergrense og som uten tillatelse er reist inn fra denne stat til annen nordisk stat.

Likeledes forplikter hver kontraherende stat seg til å ta tilbake utlending, som uten gyldig pass og uten særskilt tillatelse, der slik kreves, er reist direkte inn fra vedkommende stat til annen nordisk stat.

De i 1. og 2. ledd gitte regler får ikke anvendelse på en utlending som har oppholdt seg i den stat som krever tilbakesendelse i minst seks måneder regnet fra tidspunktet for hans ulovlige innreise i staten, eller som etter ulovlig innreise har fått oppholds- og/eller arbeidstillatelse der. Tilbaketagelsesplikten er betinget av at det fremsettes anmodning om tilbaketagelse innen 1 måned etter at: myndighetene er blitt kjent med utlendingens tilstedeværelse i landet.

___

Ny ordlyd, 3. ledd 1979

(Oppheves, som tillegg til overenskomsten 2000)

Det som i denne overenskomst er bestemt om utvist utlending skal gjelde også utlending som etter finsk eller svensk lov er forvist (förvisats) eller forpasset (förpassats) med forbud mot å vende tilbake uten særskilt tillatelse.

For å samordne kontrollen av utlendinger i de kontraherende stater og for øvrig ta opp og drøfte saker som er av betydning for det felles passkontrollområde i de nordiske stater, nedsettes et samarbeidsutvalg (Nordisk utlendingsutvalg). Utvalget skal bestå av en representant for hver av de kontraherende stater.  Representantene kan om nødvendig tilkalle særskilte sakkyndige.

Etter forhandlinger kan Islands regjering slutte seg til denne overenskomst.  Overenskomsten kan likeledes etter forhandlinger utvides til å omfatte Færøyene og Grønland.

I den utstrekning det er nødvendig for å kunne oppfylle forpliktelser som den 1. juli 1973 påhviler kontraherende stat i forhold til ikke kontraherende stat, kan den kontraherende stat gjøre følgende avvikelser fra passkontrolloverenskomsten.

a. Uten hinder av artikkel 5 første ledd kan kontraherende stat frafalle kravet om oppholdstillatelse for visse kategorier av arbeidstakere.

b. Uten hinder av artikkel 5 tredje ledd kan kontraherende stat ved beregning av den tid som det ikke kreves oppholdstillatelse for unnlate å trekke fra tiden for tidligere opphold i kontraherende stat.

c. Uten hinder av artikkel 6 kan kontraherende stat unnlate å avvise en utlending om ikke avvisningen begrunnes med hensynet til offentlig orden, sikkerhet eller folkehelsen i den kontraherende stat.

Dersom en stat i medhold av denne unntaksbestemmelse har unnlatt å avvise en utlending, plikter den likevel, med den begrensning som følger av artikkel 10 tredje ledd, å ta tilbake utlendingen såfremt denne har reist inn i annen kontraherende stat. Tilsvarende gjelder dersom kontraherende stat til oppfyllelse av sine forpliktelser mot ikke kontraherende stat ikke har avvist utlending som deretter har reist inn i annen kontraherende stat uten å ha nødvendig arbeidstillatelse der.

d. Uten hinder av artikkel 9 første ledd kan kontraherende stat gi en utlending som er blitt utvist fra annen kontraherende stat, adgang til innreise uten særskilt tillatelse, dersom avvisning kan unnlates i medhold av bestemmelsen i bokstav c.

Dersom det innenfor rammen av kontraherende stats samarbeid med ikke kontraherende stat blir fremlagt forslag til bestemmelser som er uforenlige med passkontroll overenskomsten sammenholdt med denne tilleggsoverenskomst, skal, etter at de øvrige kontraherende stater i samsvar med artikkel 4 annet ledd i passkontrolloverenskomsten er underrettet om forslaget, på begjæring av en kontraherende stat drøftelser finne sted mellom de kontraherende stater. Drøftelsene skal finne sted før det treffes beslutning i anledning av forslaget med mindre tvingende grunner gjør det nødvendig uten opphold å treffe slik beslutning. I sistnevnte tilfelle skal drøftelsene finne sted så snart som mulig etter at beslutning er truffet.

Under drøftelsene skal de kontraherende stater søke å klargjøre hvilke virkninger de nye bestemmelsene vil ha for det nordiske passkontrollsamarbeidet og overveie hvilke endringer i passkontrolloverenskomsten eller i denne tilleggsoverenskomst som kan bli nødvendige.

Til Overenskomsten om passkontroll skal ytterligere følgende definisjoner gjelde:

Definisjoner:

En Schengen-stat: en stat som i henhold til Protokoll om integrering av Schengen-regelverket i Den europeiske union skal gjennomføre et nærmere samarbeide innenfor Den europeiske union, eller som er part i avtalen om Schengen-samarbeidet, undertegnet 18. mai 1999 med Den europeiske union, og som er deltaker i det praktiske samarbeidet innenfor Schengen.

En ikke-nordisk Schengen-stat: en annen Schengen-stat enn Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige.

Schengen-informasjonssystemet (SIS): det felles informasjonssystem etablert i henhold til konvensjonen av 19. juni 1990 om gjennomføring av Schengenavtalen av 14. juni 1985.

En utlending: en person som ikke er statsborger i én av De europeiske fellesskaps medlemsstater eller i Island eller i Norge.

I det omfang det er nødvendig for å oppfylle forpliktelser som påhviler de kontraherende stater i henhold til Schengen-konvensjonen, gjelder følgende avvik fra Overenskomsten om passkontroll:

a. Bestemmelsene i Overenskomsten om passkontroll som gjelder passkontroll får ikke anvendelse dersom en nordisk yttergrense er en grense til en ikke-nordisk Schengen-stat.

b. Uten hensyn til bestemmelsene i artikkel 2, 2. ledd (3. ledd i den norske oversettelsen av Overenskomsten om passkontroll) og artikkel 3, kan en kontraherende stat unnlate å anvende innreisekort.

c. Uten hensyn til bestemmelsene i artikkel 5, kan en kontraherende stat tillate en utlending som har oppholdstillatelse i eller visum til en annen kontraherende stat eller en ikke-nordisk Schengen-stat, å reise inn på den kontraherende stats territorium uten særlig tillatelse med henblikk på gjennomreise til det utstedende land.

d. Uten hensyn til bestemmelsene i artikkel 5, kan en kontraherende stat ved beregning av det tidsrom som det ikke kreves oppholdstillatelse for, regne det som et opphold der verken varigheten av et sammenhengende opphold eller den samlede varighet av flere etterfølgende opphold må overstige tre måneder i løpet av en 6-måneders periode regnet fra den første innreisedato i en kontraherende stat eller i en ikke-nordisk Schengen-stat.

e. Uten hensyn til bestemmelsen i artikkel 5, 2. ledd kan en utlending som har oppholdstillatelse i en kontraherende stat eller i en ikke-nordisk Schengen-stat, innenfor tidsrommet for denne oppholdstillatelsen tillates opphold på de øvrige kontraherende staters territorium i inntil 3 måneder.

f. Uten hensyn til bestemmelsen i artikkel 6, 1. ledd bokstav f, kan en kontraherende stat kun bortvise en utlending som er oppført i en annen kontraherende stats liste over utviste utlendinger, såfremt utlendingen samtidig er innmeldt med henblikk på ikke å tillate innreise, i Schengen-informasjonssystemet.

g. Uten hensyn til bestemmelsen i artikkel 6, 3. ledd skal det ikke skje bortvisning etter artikkel 6 nr. 1, bokstav a.

h. Uten hensyn til bestemmelsen i artikkel 6, 3. ledd kan en kontraherende stat likevel bortvise en utlending når utlendingen står oppført på den kontraherende stats liste over utviste utlendinger.

i. Uten hensyn til bestemmelsen i artikkel 8, 1. ledd kan en kontraherende stat kun i et begrenset tidsrom foreta passkontroll ved en indre nordisk grense dersom det av hensyn til den offentlige orden eller statens sikkerhet er nødvendig, slik det fremgår av Schengen-konvensjonens artikkel 2, 2. ledd

j. Uten hensyn til bestemmelsen i artikkel 9, 1. ledd kan en kontraherende stat kun nekte en utlending som er utvist av en annen kontraherende stat å foreta innreise uten særlig tillatelse når utlendingen er innmeldt med henblikk på ikke å tillate innreise, i Schengen-informasjonssystemet.

k. Artikkel 11 oppheves.

l. Bestemmelsene i Overenskomsten om passkontroll fortolkes i overensstemmelse med relevante regler utstedt i henhold til Schengen-konvensjonen og en videreutvikling av denne.

Er det innenfor rammen av de kontraherende staters deltagelse i Schengen-samarbeidet fremsatt forslag til bestemmelser som er uforenelige med Overenskomsten om passkontroll, skal det på begjæring fra én kontraherende stat finne sted forhandlinger mellom de kontraherende stater. Forhandlinger skal finne sted før det treffes beslutning om forslaget, med mindre tvingende grunner gjør det nødvendig straks å treffe slik beslutning. I sistnevnte tilfelle skal forhandlingene finne sted snarest mulig etter at beslutningen er truffet.

Ved forhandlingene skal de kontraherende stater søke å klargjere virkningene av de nye bestemmelsene for det nordiske passkontrollsamarbeidet samt overveie hvilke endringer i Overenskomsten om passkontroll som kan bli nødvendige.

Overenskomsten skal ratifiseres og ratifikasjonsdokumentene deponeres i København.

Overenskomsten trer i kraft så snart samtlige ratifikasjonsdokumenter er deponert, dog tidligst den 1. januar 1958.

Hver av de kontraherende stater kan si opp overenskomsten med en frist av 6 måneder.

Hver kontraherende stat kan med øyeblikkelig virkning sette overenskomsten ut av kraft i forhold til en eller flere av de øvrige stater i tilfelle av krig eller krigsfare eller såfremt andre særlige internasjonale eller nasjonale forhold gjør dette nødvendig.  De berørte staters regjeringer skal straks underrettes om de vedtatte tiltak.

Til bekreftelse på dette har de respektive staters befullmektige underskrevet nærværende overenskomst og forsynt den med sine segl.

Utferdiget i København den 12. juli 1957 i ett eksemplar på norsk, dansk, finsk og svensk, hvorav det danske utenriksdepartement skal overlate bekreftede avskrifter til de øvrige kontraherende staters regjeringer.

Nærværende overenskomst skal ratifiseres og ratifikasjonsdokumentene deponeres i København.

Overenskomsten trer i kraft den 1. juli 1973. Den forblir i kraft for kontraherende stat så lenge passkontrolloverenskomsten er i kraft for vedkommende stat.

Overenskomsten skal deponeres i det danske utenriksdepartement, og bekreftede avskrifter av den skal overlates til de øvrige kontraherende staters regjeringer.

Til bekreftelse av dette har de respektive staters befullmektigede underskrevet nærværende overenskomst.

Utferdiget i København den 2. april 1973 i ett eksemplar på norsk, dansk, finsk, islandsk og svensk.

Denna ändringsöverenskommelse träder i kraft trettio dagar efter dagen for undertecknandet.

Till bekräftelse härav har de fördragsslutande staternas befullmäktigade ombud undertecknat denna överenskommelse.

Som skedde i Köpenhamn den 27 juli 1979 i ett exemplar på svenska, danska, finska, isländska och norska, varav det danska utrikesministeriet skall överlämna bestyrkta kopior till de övriga fördragsslutande staternas regeringar.

Denne overenskomst trer i kraft 30 dager etter den dag samtlige kontraherende stater har gitt det danske utenriksministerium meddelelse om sin godkjennelse av overenskomsten. Overenskomsten kan likevel tidligst tre i kraft fra den dato Rådet for Den europeiske union har truffet avgjørelse om den praktiske iverksettelsen av Schengen-samarbeidet i de nordiske landene.

Det danske utenriksministerium underretter de øvrige kontraherende stater om mottagelsen av disse meddelelsene og om tidspunktet for overenskomstens ikrafttredelse.

Overenskomsten forblir i kraft for en kontraherende stat så lenge Overenskomsten om passkontroll er i kraft for vedkommende stat.

Overenskomsten skal deponeres i det danske utenriksministerium, og bekreftede kopier av den skal oversendes de øvrige kontraherende staters regjeringer.

Til bekreftelse på dette har de kontraherende staters befullmektigede undertegnet denne overenskomst.

Utferdiget i København den 18. september 2000 i ett eksemplar på dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk, der alle tekster har samme gyldighet.