153. Jan Tore Sanner (Hovedindlæg)

Kjære nordiske venner: Våre velferdssamfunn bygger på høy yrkesdeltagelse og verdier som tillit, samhold, små forskjeller og muligheter for alle. For å ivareta velferden og tilliten må vi også lykkes med integreringen. Vi skal verken skjønnmale eller svartmale resultatene av integreringspolitikken. I Norge ser vi at norskfødte med innvandrerbakgrunn gjør en imponerende reise i utdanningssystemet og har vesentlig høyere yrkesdeltagelse enn sine foreldre. Men vi vet også at den generelle yrkesdeltagelsen er lavere for innvandrere, at kvinner jobber minst, og at flyktninger med kort botid sliter på skolen. I enkelte miljøer er også negativ sosial kontroll et stort problem.

Som kunnskaps- og integreringsminister har jeg startet en reform av integreringsfeltet i Norge. Vi la for et år siden frem strategien "Integrering gjennom kunnskap". Vi satser på språk, utdanning og kvalifisering, slik at flyktninger kan komme ut i jobb og inn i samfunnet. Norskopplæring skal starte i mottak. Vi starter tidlig med kompetansekartlegging og karrierekartlegging. Vi bosetter flyktninger i hele Norge, og primært i de kommunene som er best på integrering, og vi tilpasser introduksjonsprogrammet til den enkeltes bakgrunn. Det er viktig at flere kommer ut i jobb og bidrar til å skape velferd, men det er også viktig at mor og far deltar på foreldremøter i barnehage og skole - dette for at de skal få et større nettverk, men også for å forstå det samfunnet som deres barn vokser opp i.

Vi opplever alle en mer polarisert debatt. Svaret på hva som skaper god integrering, ligger ikke på fløyene. Vi må bygge på kunnskap, og vi må bygge på erfaring. Her er det nordiske samarbeidet viktig. Så hva gjør Nordisk ministerråd for å fremme samarbeid? I 2016 igangsatte Nordisk ministerråd et treårig samarbeidsprogram om integrering av flyktninger. Det ble i 2018 forlenget til å vare til 2021. Programmet har fått bevilget 8 millioner danske kroner per år. Målet er å bidra med ny kunnskap og erfaringsutveksling, og vi har satt i gang flere tiltak, som en "clearingsentral" i et samarbeid mellom Nordens velferdssenter og Nordregio i Stockholm. Det skal bidra til å samle, utvikle og spre erfarings- og forskningsbasert kunnskap. Vi har fått rapporter, det avholdes seminarer og konferanser mellom myndighetene og sentrale aktører, og vi har fått en tilskuddsordning for felles nordiske prosjekter.

Fra politisk side har vi vært opptatt av å få mer kunnskap og flere bidrag til politikkutvikling som kan styrke arbeidslinjen. Programmet har derfor hatt som hovedfokus hvordan flyktninger og innvandrere kan komme i arbeid, og jeg vil spesielt trekke frem rapporten "Nordic integration and settlement policies for refugees" fra april 2019. Den inneholder en omfattende analyse av innhold og resultater i introduksjonsprogrammene i Norge, Sverige og Danmark, og den viser at utdanning og tiltak direkte knyttet opp mot ordinært arbeidsliv er de mest effektive tiltakene for å få flyktninger i arbeid. I tillegg har programmet samlet kunnskap om innvandrerkvinners arbeidsdeltagelse i guiden "Veje til beskæftigelse for flygtninge- og indvandrerkvinder".

Vi fikk også i 2018 integreringsstatistikk som er sammenlignbar mellom de nordiske land. Det er nå mulig å sammenligne blant annet utviklingen i arbeids- og utdanningsdeltagelse. For å få mer kunnskap er det etablert et nordisk forskningsprogram på migrasjons- og integreringsområdet i regi av NordForsk. Finland, Sverige og Norge deltar, sammen med Storbritannia. Når vi nå forlenger programmet til perioden 2019-2021, vil man fortsatt se på arbeidsinkludering og nyankomne barn og unge, men også på sivilsamfunnets rolle i integreringen og hvordan man kan forbedre levekårene i utsatte boligområder.

Jeg mener vi har oppnådd mye gjennom et tettere samarbeid. Vi har fått ny kunnskap, og mange aktører og aktørgrupper er blitt koblet sammen og har utvekslet kunnskap og erfaringer. Jeg er derfor glad for at programmet vil gå videre frem til og med 2021.