Årets tema for Nordisk råds miljøpris 2026

Dagens og framtidens barn og unge er de som kommer til å leve med effektene av klimaendringene. Ved hjelp av undervisning om klimaspørsmål og biologisk mangfold styrkes deres kunnskap, engasjement og mulighet for å påvirke, og dette legger grunnlaget for en bevisst generasjon som tar ansvar.

Årets tema understreker hvor viktig det er å gi unge kunnskap, kompetanse og en stemme for å kunne påvirke sin egen framtid og bidra til bærekraftig utvikling samt tilpasning til klimaendringene. I en tid preget av økt desinformasjon og en trend med demokratisk tilbakegang/svekkelse, der ytringsfriheten og sivilsamfunnets rammer innskrenkes, er styrket undervisning og unges deltakelse spesielt viktig.

Ved å gi barn og unge verktøy til å forstå komplekse forbindelser og utvikle kildekritikk og kritisk tenking kan desinformasjon motvirkes og demokratisk deltakelse styrkes – samtidig som en utvikler ansvar og engasjement for miljø og natur. Kunnskap om natur og klima er ikke bare et miljøspørsmål, det er også et spørsmål om inkludering og demokrati.

Undervisningen skal baseres på forskning og belyse forbindelsen mellom klimakrisen og tapet av biologisk mangfold samt menneskets rolle via forbruk og livsstil. Denne undervisningen kan få langsiktige konsekvenser ved å forandre forbruksmønstre, fremme grønn innovasjon og styrke demokratisk deltakelse. Den fremmer også løsningsorientert tenking, respekt for naturen og sosialt ansvar. Samtidig bidrar den til økt bevissthet om hvordan klimaendringer og tap av natur påvirker livsgrunnlaget i Norden – fra havmiljøer til skoger og arktiske økosystemer.

Temaet støtter flere av FNs globale mål, inklusive mål 4 (God utdanning for alle), mål 13 (Bekjempe klimaendringene), mål 12 (Bærekraftig forbruk og produksjon), mål 15 (Økosystemer og biologisk mangfold), mål 14 (Hav og marine ressurser) og mål 17 (Gjennomføring og globalt partnerskap), og bidrar dermed aktivt til Nordens felles innsats for en bærekraftig framtid.

Temaet er relevant for alle nordiske land, ettersom de har lignende utdanningssystemer og miljøforpliktelser og en sterk tradisjon for barne- og ungdomsdemokrati. Samtidig står alle nordiske land overfor utfordringen med å bevare økosystemer, motvirke klimaendringer og sikre en bærekraftig framtid, noe som gjør temaet spesielt relevant i hele regionen.

Nominerte forslag vurderes blant annet ut fra følgende veiledende kriterier:

Effekt

• Hvordan har initiativet bidratt til å øke barn og unges kunnskaper og engasjement i klima- og naturspørsmål, samt skapt forutsetninger for atferdsendringer eller styrket deltakelse?

Innovasjon

• På hvilken måte er initiativet innovativt i sin metode, rekkevidde, pedagogikk eller bruk av teknikk sammenlignet med tradisjonelle undervisningstiltak?

Skalerbarhet

• Hvilke muligheter finnes for at initiativet skal kunne tilpasses, spres eller vokse og nå flere barn og unge i andre regioner eller land i og utenfor Norden?

Relevans

• Hvordan bygger initiativet på vitenskapelig grunn og styrker barn og unges evne til og mulighet for å engasjere seg, bidra til å bevare økosystemer, motvirke klimaendringer og fremme atferdsendringer samt økt inkludering, respekt for naturen, sosialt ansvar og en bærekraftig framtid?