Annette Herzog, Katrine Clante (ill.) og Rasmus Bregnhøi (ill.)

Usikkerheten, forventningen og forundringen som hører med til å bli 14 år, greier denne grafiske romanen å skildre intenst og troverdig – i en tone som spenner fra nedtrykthet til humor, fra ensomme tanker til kloke dialoger og fra famling til handling.

Faktisk består boka av to bøker: Hjertestorm og Stormhjerte, som beretter om henholdsvis Violas og Storms forelskelse i hverandre og dermed også om deres kvaler i den forbindelse, usikre som de står overfor den spirende kjærlighetens kaos.

Katrine Clante og Rasmus Bregnhøi har illustrert hver sin historie. Bildene deres har mye til felles, men markerer også en forskjell på de to unges handlemåte i situasjonen, idet både strek og fargevalg antyder (kjønns)forskjeller. Katrine Clante er en smule rundere og mer poetisk i sin skildring av Viola enn Rasmus Bregnhøi er i skildringen av Storm. 

Annette Herzogs oppbygging av de to historiene, som møtes midt i boka, er usedvanlig vellykket fordi hun – med en troverdig språktone, med uortodokse sjangerbrudd, med bruk av litterære og filosofiske kilder, ved å trekke inn opplysende materiale og ikke minst med ord fra et par livskloke voksne – greier å skape den orden i kaos som følger både famlingen og letingen etter tegn som er karakteristisk for den forelskede 14-åringen, og innsikten i unges kroppslige og følelsesmessige utvikling som modner dem til å bli voksne.

Boka er et bidrag til at denne modningsprosessen kan skje på en måte som gir den unge leseren styrke – ikke minst hvis man også leser avsnittet om det annet kjønn.

Og den kan være et bidrag til at de voksne rundt de unge kan bli klokere på dem og på hvordan man gir råd som har styrke.

Storm og faren hans lapper sykler, og faren gir dette rådet: "Prøv å være modig. Det aller modigste er å tørre å være seg selv og gi blaffen i hva andre tenker."

Viola innleder en samtale med mormoren sin: "Storm har kysset en annen jente. En av de pene, som har sjans på alle guttene. En sånn blir aldri jeg." Og mormoren svarer: "Hva vil du med ALLE guttene?"

De unge og vi voksne blir livs- og kjærlighetsklokere av å lese de to historiene. Og det er en herlig forløsning når Viola og Storm på side 65 kommer susende på sykkel fra hver sin historie med et brev til den andre.

Kanskje får de hverandre? De har under alle omstendigheter fått leserne!