Bárður Oskarsson

Kaninene begynner å bli ganske lei av å dele det deilige gresset med de dumme hundene. I tillegg til at hundene bæsjer overalt, kan de ikke la være å jage kaninene – det er bare noe hodet sier at de må. Det er ikke lett for små kaniner å si ifra til en hund, men de finner på en virkelig snedig løsning. Endelig har de fred og ro, men hva er det som skjer med gresset? Kan det virkelig stemme at det gode gresset ikke kan unnvære de dumme hundene? 

Illustrasjonene er i Oskarssons karakteristiske stil: en minimalistisk og følsom strek med sterkt uttrykk og mye humor. I denne boka tillater Oskarsson seg litt mer når det gjelder fargebruk, himmelen er vakkert akvarellblå, og det gode gresset som er stridens kjerne, skildres med farger og detaljer. Omgivelsene er allmenne, blottet for nasjonale kjennetegn – i likhet med Oskarssos andre bildebøker kunne historien foregå hvor som helst.

Bárður Oskarsson behandler ofte etiske utfordringer og eksistensielle spørsmål i bildebøkene sine. Med “Kampen om det gode græs” forteller Oskarsson en høyst aktuell historie om vanskelig sameksistens.

Hans personer er oftest dyr, men utstyrt med gjenkjennelige menneskelige egenskaper, følelser og handlingsmønstre. I dette tilfellet er de fysisk svakere kaninene menneskeliggjort i høyere grad enn hundene. De er dermed i stand til å utføre snedige planer og reflektere over sammenhenger, mens hundene oppfører seg mer som alminnelige dyr. Konsekvensen er at leseren i høy grad identifiserer seg med kaninene, sympatien er udelt hos de stakkars små dyrene som framstilles med rørende sårbarhet og en usikkerhet som etter hvert slår over i aggresjon og trassig handlekraft. Leseren forstår til fulle deres frustrasjon og imponeres av deres mot og kompetanse, men tvinges også til å ta stilling til om strategien deres egentlig var heldig. Historien oppfordrer til ettertenksomhet ved å vise sammenhengen mellom angst og aggresjon og ved å blottlegge ulempene ved forstilt styrke og påtatt farlighet. Samtidig setter den provoserende spørsmålstegn ved den selvfølgelige følelsen av berettigelse som ofte ser ut til å falle oss naturlig.

Boka kan ses som en advarsel mot kortsiktige og enkle løsninger på konflikter: Det som til å begynne med ser ut som en smart og opplagt plan, kan fort få uforutsette konsekvenser. Kaninene må i hvert fall erkjenne at man kan bli nødt til å ta det vonde med det gode, og at det kanskje er noe i at ingenting er så galt at det ikke er godt for noe.

Bárður Oskarsson (født 1972 i Tórshavn) er bildebokforfatter, illustratør og kunstner. Han debuterte som barnebokforfatter i 2004 med boka Ein hundur, ein ketta og ein mús (En hund, en katt og en mus), som har blitt oversatt og godt mottatt i flere land. Debutboka fikk for eksempel Vestnordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris i 2006, og samme år ble den inkludert som “Special Mention” i White Raven of The international children'ss digital library. Stríðið um tað góða grasið fikk samme heder i 2013. Oskarssons bøker er oversatt til dansk, norsk, svensk, islandsk, engelsk, fransk, tysk og tsjekkisk. Han har mottatt flere priser og anerkjennelser, bl.a. mottok han i 2013 LUCHS-Preis für Kinder- und Jugendliteratur for Hin flata kaninin (på tysk Das platte Kaninchen), som også var nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris i 2014. Han fikk det færøyske kulturfondets årslegat i 2015 og er nominert til den svenske Pan-prisen for Ein hundur, ein ketta og ein mús i 2016.