Carina Karlsson

Som en følelsenes radiotelegrafist framstår den ålandske forfatteren Carina Karlsson i diktsamlingen Marconirummet. Tittelen viser til den italienske oppfinneren Guglielmo Marconi. Han konstruerte de første radiosenderne, som har vært så viktige for all sjøfart på de store havene. I vindusløse, lydisolerte rom ble det etablert kontakt med verden utenfor fartøyet. Budskap som ble banket fram med morsealfabetet, ble en livline for mannskapet, men også for familiene deres i en fjern hjembygd. 

Rundt dette temaet skaper Carina Karlsson en tett vev av ord der sjømannskonas tilværelse av lengsel og bekymring – et klassisk tema i ålandsk litteratur – beskrives med nesten plagsom intensitet. Hva skjer ute på havet? Hverdagen preges av frykt for at den myteomspunne sjuende bølgen, sterkere enn noen annen, skal føre til katastrofe. Hvordan kan man overhodet opprettholde en sosial balanse i en sjømannsfamilie? Når faren med kommer hjem etter lange fravær, kjenner ikke den lille datteren ham igjen lenger. Å drikke blir en fluktvei fra ensomheten, en måte "å holde ut avstanden mellom dem vi vil være, og våre liv".

 "Det finnes en øy som heter Sorg", skriver Carina Karlsson. Og diktene hennes fylles av både angst, vemod, frustrasjon og protest med "nødanrop på alle kanaler". En saltstenket Edith Södergran har hun blitt kalt av kritikere, som også har nevnt Tua Forsström blant de litterære slektningene. 

 Men Marconirummet inneholder også gjennomlyste bilder av søskenskap i et barndomslandskap der vannet får alt til å blinke som sølv. Det handler om å finne tilbake til følelsen der "tiden sakte flyter gjennom kroppen", i voksenlivets kaos. Hinsides realismen formes diktene til eksistensielle situasjonsbeskrivelser som bæres av et stort alvor. 

Carina Karlsson, født 1966, er oppvokst og bosatt i Sund på Åland. Hun debuterte med diktsamlingen Lisbeta, Per Skarps hustru (1996) og har siden skrevet et titall bøker i ulike sjangre. Hun samarbeider ofte med musikere og bildekunstnere i grenseoverskridende prosjekter. Stor oppmerksomhet vakte romanen Märket (2019), som handler om de ålandske hekseprosessene på slutten av 1600-tallet. Carina Karlsson har mottatt flere priser og har tidligere blitt nominert til Nordisk råds litteraturpris for romanene Mirakelvattnet (2015) og Algot (2017).